Mette K.F. Kreis, Helge Andreas Hoff, Henrik Belfrage et al. red.
Psykopati
222 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2016. Pris NOK 379
ISBN: ISBN 978-82-450-2003-8
Denne utgivelsen er basert på innleggene ved en konferanse som fant sted i Bergen i 2011 - 2. Bergen Conference on the Treatment of Psychopathy. Dette bærer den også preg av. Kapitlene er delvis overlappende, man fornemmer alternative innlegg på en konferanse knyttet opp mot de samme problemstillingene. Dette har også ført til at kapitlene hyppig refererer til hverandre. Redaktørgruppen har tydeligvis vært aktiv og står også for flere av disse. Psykopati er ingen offisiell diagnose, begrepet er bare nevnt under “antisosial” i DSM-5 og ICD-10. Likevel bruker forfatterne betegnelsen «diagnosen psykopati».
Åpningskapitlet, Gåten psykopati, er først og fremst et innlegg om hva som bør prioriteres innenfor forskning på psykisk helse. Forfatteren, Stephen D. Hart, mener det er urimelig at så lite ressurser går til forskning knyttet til psykopati i forhold til forskning på schizofreni. Derimot er det «nok forskning som fokuserer på kausale faktorer ved psykopati - etiologiske faktorer som distale, statistiske og biologiske». I stedet bør man konsentrere seg om «proksimale, dynamiske, og miljømessige årsaker for psykopati» og ikke minst behandlingsforskning, som vil gi «kritisk innsikt i årsaksmekanismer ut fra et grunnvitenskapelig perspektiv». Det siste er en spenstig uttalelse.
Ikke desto mindre, eller kanskje derfor, er de kapitlene der hjerneorganiske sider ved psykopati og genetiske studier omtales, av det som mest avspeiler forskningsfronten på området. Siste kapittel omhandler nettopp hva vi vet om effektiv behandling av psykopati - og det er ikke mye. Caroline Logan slår friskt fast at «helbredelse er ikke mulig – vi kan ikke helbrede pasienter for personligheten deres». Interessant er det at hun tar frem et punkt fra Harts foredrag på Bergens-konferansen som han selv har utelatt i bokens første kapittel: «Ingen vet i virkeligheten hva man skal gjør med denne svært alvorlige personlighetsforstyrrelsen, og ingen bryr seg egentlig om det.»
Tittelen på åpningskapitlet - Gåten psykopati - kunne gjerne vært bokens tittel. Alle innleggene berører denne gåten, som dreier seg om hva som er kjernen i psykopati. Dette gjør muligens denne utgivelsen interessant for de fleste helsearbeidere, for gåten er ikke lett å løse. Løsningen får vi heller ikke her, men det er også mer enn man kan forlange.
