Gawande, Atul
Å være dødelig
Om legekunst og livskvalitet. 306 s. Oslo: Mime Forlag, 2016. Pris NOK 379
ISBN 978-82-93441-08-3
Den indisk-amerikanske kirurgen Atul Gawandes bok om livets siste fase er nå blitt utgitt på norsk. Jeg tok fatt på lesingen med fordommer: Amerikanerne er kjent som verdensmestre i kostbar og hodeløs overbehandling ved livets slutt – har de noe å lære oss nordmenn? Men Gawande viser seg raskt som en klok guide i dette landskapet.
Denne teksten om livets siste fase favner bredt. Forfatteren formidler fagkunnskap om aldring og viser hvordan demografiske og økonomiske endringer har endret måten eldre lever på. Økonomisk frihet gir generasjonene frihet til å velge å bo hver for seg. Dette skaper utfordringer når de eldres funksjonsnivå faller, og de mister evnen til selvhjulpenhet.
Hovedbudskapet er for det første at helsetjenesten bedriver utstrakt over- og underbehandling ved livets slutt: overbehandling fordi vi overvurderer potensialet i livsforlengende behandling og undervurderer bivirkningene, og underbehandling fordi vi glemmer å sette inn palliativ behandling tidlig nok. Dette er velkjente problemer også fra Norge. Problemet settes på spissen i USA fordi visse palliativtjenester der forutsetter at du har frasagt deg livsforlengende behandling.
Gawande blir en spesielt sympatisk forteller fordi han innrømmer at han mange ganger selv har bommet kraftig. Han beskriver hvordan han har vært unnvikende og skjønnmalende i samtaler med pasienter om deres prognose. Han har anbefalt intervensjoner med tvilsom nytte, fordi alternativet, den ærlige samtalen om døden og «nokpunktet», er så mye mer krevende.
Det andre hovedbudskapet er at vi må bli dyktigere til å gi de eldre det de selv ønsker, slik at de kan få den beste livskvaliteten. Og hva ønsker de eldre? Fremfor alt ønsker de mening, selvbestemmelse og frihet. Dette kolliderer med de pårørendes og institusjonenes behov for trygghet og sikkerhet. Vi bør gå bort fra den livshemmende ideen om at de gamles sikkerhet trumfer alt, til fordel for livskvalitet her og nå.
Gawandes budskap er viktig. Samtidig må vi ikke skape en ny myte om hva eldre vil. Vil ikke mange ha det ypperste av medisinsk behandling hvis den er tilpasset den gamle kropps tåleevne?
Denne lettleste boken drives frem av en rekke illustrerende historier. Noen uttrykk fra helsesektoren er oversatt feil, slik som «omsorgsbehandling» for «palliative care», og den amerikanske helsetjenesten er organisert ulikt fra den norske. Av disse grunnene ville det være flott med en helnorsk bok om de samme spørsmålene. Men norske lesere, både lekfolk og helsepersonell, vil finne at denne utgivelsen gir kunnskap og nye perspektiver.
