Antiepileptika er grunnsteinen i behandlingen av epilepsi og brukes også ved en rekke andre indikasjoner. Serumkonsentrasjonsmåling av antiepileptika har hatt lang tradisjon som hjelpemiddel i behandling av epilepsi i Norge. Det finnes nå nye og oppdaterte nasjonale referanseområder for serumkonsentrasjoner av antiepileptika ved epilepsibehandling.
I 2016 var det ifølge Reseptregisteret 127 138 brukere av antiepileptika i Norge, det tilsvarer 24 brukere per 1 000 innbyggere (1). Forbruket øker hvert år, og veksten kommer hovedsakelig fra behandling av smerte og psykiske lidelser (2, 3). Bruken av disse midlene til behandling av epilepsi er stabil på et nivå på ca. 7 DDD/1 000 innbyggere/døgn (2).
På grunn av ugunstige farmakokinetiske egenskaper, uttalt interaksjonsproblematikk og smale terapeutiske vinduer kan serumkonsentrasjonsmåling være et nyttig hjelpemiddel i epilepsibehandlingen (4, 5). Referanseområdene for førstegenerasjons antiepileptika (introdusert til og med 1984) er i dag godt etablert og nokså like over hele verden, med bare få og små forskjeller laboratoriene imellom (5).
Etter 1984 er det kommet 15 nye antiepileptika på markedet. For noen av dem kan referanseområdene anses som like godt etablert som referanseområdene for første generasjon. For de nyere legemidlene finnes det lite publisert dokumentasjon. Bare unntaksvis foreligger det kliniske data som kan danne grunnlag for å definere referanseområder. Som konsekvens ser man større forskjeller både mellom laboratoriene og i vitenskapelige artikler. For noen av de nyeste antiepileptika finnes det foreløpig ikke preliminære forslag til referanseområder.
Oppdaterte, felles referanseområder i Norge
Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser (6, 7). Som en naturlig konsekvens av dette er det ønskelig at laboratoriene som er representert i portalen bruker de samme referanseområdene. Dette muliggjør bedre samarbeid mellom laboratoriene og entydig tilbakemelding til rekvirentene. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for benzodiazepiner, z-hypnotika, opioider, og antikoagulantia (8–10).
Arbeidsgruppen for antiepileptika har nylig levert sin rapport til styret i foreningen. Den er basert på eksisterende referanseområder i Norge og en internasjonal konsensusrapport om bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering (5) samt oppdatert informasjon fra litteraturen og utenlandske epilepsisentre. Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn foretatt en totalvurdering, prioritert etter klinisk evidensgrad. En detaljert beskrivelse av arbeidsmetoden finnes i rapporten (11). Den er godkjent av styret i Norsk forening for klinisk farmakologi. De nye referanseområdene er dermed gjeldende, og oppføringene for de aktuelle substansene i Farmakologiportalen er oppdatert.
Som andre legemidler brukes antiepileptika ikke bare i monoterapi, men også i kombinasjon med hverandre eller med andre medisiner. Ved etablering av referanseområder ses det imidlertid bort fra mulige farmakodynamiske interaksjoner ved polyterapi. Som ved all legemiddelbehandling må derfor den kliniske vurderingen av pasienten være ledende for behandlingen.
En oversikt over gamle referanseområder og nye, oppdaterte nasjonale referanseområder finnes i tabell 1 (11). Referanseområdene gjelder prøver som er tatt medikamentfastende, det vil si like før neste ordinære dose og 12-24 timer etter forrige inntak. De fleste referanseområder foreslås videreført, eller bare finjustert. Rutinemessig måles totalkonsentrasjonen, men frie konsentrasjoner av høygradig proteinbundne legemidler kan måles på spesielle indikasjoner.
Tabell 1
Gamle referanseområder for antiepileptika i Norge og nye, felles referanseområder (11)1. Endringer er markert med kursivert og uthevet skrift
|
Antiepileptikum
|
Handelsnavn
(eksempel)
|
Innført
|
Gammelt referanseområde
(mikromol/l)
|
Nytt referanseområde
(mikromol/l)
|
|
Brivaracetam2
|
Briviact
|
2016
|
—
|
—
|
|
Eslikarbazepin
|
Zebinix
|
2010
|
30-100; 50-140; 10-100; 45-140
|
12–100
|
|
Etosuksimid
|
Suxinutin
|
1955
|
300-600
|
280-700
|
|
Felbamat
|
Taloxa
|
1993
|
125-250
|
125-250
|
|
Fenobarbital
|
Fenemal
|
1912
|
50-130
|
50-130
|
|
Fenytoin
Fritt fenytoin
|
Fenantoin
|
1938
|
40-80
ca. 10 %
|
40-80
ca. 10 %
|
|
Gabapentin
|
Neurontin
|
1994
|
20-120
|
20-120
|
|
Karbamazepin
Fritt karbamazepin
|
Tegretol
|
1962
|
15-45
24-33 % (= 4-12,5 mikromol/l)
|
15-45
24-33 % (= 4-12,5 mikromol/l)
|
|
Klobazam
Desmetylklobazam
|
Frisium
|
1984
|
0,1-1
1-10
|
0,1-1
1-10
|
|
Klonazepam
|
Rivotril
|
1973
|
60-220 nanomol/l
|
40-120 nanomol/l
|
|
Lakosamid
|
Vimpat
|
2009
|
10-40
|
10-40
|
|
Lamotrigin
|
Lamictal
|
1992
|
10-50; 10-60
|
10-50
|
|
Levetiracetam
|
Keppra
|
2000
|
30-240
|
30-240
|
|
Okskarbazepin3
|
Trileptal
|
1989
|
45-140; 50-140
|
12-140
|
|
Perampanel2
|
Fycompa
|
2012
|
—
|
0,25-2,85
|
|
Pregabalin
|
Lyrica
|
2004
|
10-30
|
10-35
|
|
Rufinamid2
|
Inovelon
|
2007
|
20-130
|
12-130
|
|
Stiripentol2
|
Diacomit
|
2008
|
—
|
15-95
|
|
Sultiam2
|
Ospolot
|
1960
|
—
|
5-35
|
|
Topiramat
|
Topimax
|
1995
|
15-60
|
6-30
|
|
Valproat
Fritt valproat
|
Orfiril
|
1967
|
250/300-600/700
ca. 10 %
|
300-700
ca. 10 %
|
|
Vigabatrin4
|
Sabrilex
|
1991
|
—
|
—
|
|
Zonisamid
|
Zonegran
|
1990
|
45-180
|
45-180
|
Vi håper at harmoniseringen av referanseområdene for antiepileptika vil bidra til bedre pasientbehandling. Grundig dokumentasjon og forskning på nye antiepileptika i klinisk praksis vil kunne gi sårt tiltrengt kunnskap om farmakokinetisk variasjon når det gjelder klinisk effekt og toleranse, og føre til et enda bedre samarbeid mellom laboratoriene (12, 13).
