Kreftrisiko etter fertilitetsbehandling i Norge

Det er trygt å få behandling med assistert befruktning i Norge, selv om risikoen for enkelte kreftformer øker hos både kvinner og barn.

Marte Myhre Reigstad. Foto: Elisabeth Jakobsen

I 1978 ble verdens første prøverørsbarn født, og det antas at 10 % av alle par nå får behandling for infertilitet. På grunn av økende bruk av infertilitetsbehandling, og at hormoner påvirker utviklingen av enkelte kreftformer, er kreftrisiko i forbindelse med assistert befruktning viktig å undersøke. Kreftrisiko blant norske kvinner behandlet med og barn unnfanget etter infertilitetsbehandling har ikke tidligere vært studert.

Data fra tre norske populasjonsbaserte registre ble brukt: Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret og Reseptregisteret. Totalt sett var ikke kreftrisikoen høyere hos kvinner behandlet med assistert befruktning enn blant ubehandlede kvinner. Enkelte kreftformer viste seg imidlertid å forekomme hyppigere blant behandlede kvinner. Brystkreftrisikoen økte med 20 %, spesielt blant kvinner som fikk barn etter prøverørsbehandling. Kvinner som forble barnløse etter assistert befruktning, hadde høyere risiko for eggstokkreft og livmorkreft. Prøverørsbarn var noe mer utsatt for å få leukemi enn sine jevngamle, men totalt sett hadde de ikke høyere risiko for kreft. Studien avdekker ikke om det er behandlingen eller det å være infertil som gir økt risiko.

Studien viser at det er trygt å få behandling med assistert befruktning i Norge. Der man påviste risikoøkning, er det snakk om få krefttilfeller i utgangspunktet, og en risikoøkning vil svare til få tilfeller per år. Likevel er det viktig at disse kvinnene og deres barn følges videre, også i årene som kommer.