Eirik Madsen er en skarpsynt kollega. Noen ganger kan et mellomrom fra eller til bety noe.
Det er flere mulige dateringsmåter i norsk: de numeriske (4.5.2017, 4.5.17, 04.05.2017 eller 04.05.17) og den alfanumeriske (4. mai 2017) (1). Madsens poeng er at når vi velger numerisk datering, skal det ikke være mellomrom mellom det siste punktumet (etter måneden) og før årstallet (2–4). Det har han rett i.
Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Ifølge den autoritative boken Skriveregler av Finn-Erik Vinje, som er kommet i ni utgaver i årene 1973 – 2009, står det i flere av utgavene tidsuttrykk av typen 2.5. 2017, altså med mellomrom mellom måned og år. I de to seneste utgavene (2004 og 2009), derimot, er mellomrommet borte. Vi skal få rettet opp dette også i Tidsskriftets forfatterveiledning.
Vanskelig blir det først når vi skal skrive datoer på engelsk. Britene bruker samme mønster som oss, dagen først og så måneden, men i USA er det omvendt. I tillegg finnes det en internasjonal standard for datering, der man skriver totalt omvendt rekkefølge av den norske, altså 2017 – 05 – 04 for 4.5.2017. Språkrådet har imidlertid bestemt at vi skal holde oss til den vanlige rekkefølgen (5) og kun bruke den internasjonale varianten i tekniske sammenhenger, som ved utveksling av data, i kronologiske lister etc (6, 7). Det er fornuftig. Det ville være fånyttes å innføre en ny skrivemåte på noe som er så innarbeidet som dateringspraksis.
Les spørsmålet: Datoformater i Tidsskriftet
