E-post: rgj@npe.no
Rolf Gunnar Jørstad (f. 1958) er cand.jur. og direktør i Norsk pasientskadeerstatning.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter
Norsk pasientskadeerstatning er en god ordning
21.12.2017
I sin kommentar viser Jørstad tydelig at han på grunn av sin manglende medisinske kompetanse ikke har forstått kritikken. Han viser til at Norsk pasientskadeerstatning er satt til å forvalte et lovverk og at det krever juridisk kompetanse. Juridiske vurderinger er i følge Jørstad helt nødvendig for å kunne fatte et vedtak i den enkelte sak. Han synes forstatt å se bort fra mitt hovedpoeng, at det er den medisinske vurderingen av om det har forekommet avvik i pasientens behandlingsforløp som "avgjør" om det foreligger en feilbehandling, og deretter en skjønnsmessig, medisinsk vurdering av om det er en årsakssammenheng mellom feilbehandlingen(e) og skaden. For disse vurderingene har juridiske forhold og kompetanse ingen betydning.
Som Jørstad påpeker er det er et vilkår i pasientskadeloven at et krav ikke må være foreldet. Men dette er i de aller fleste tilfellene også en medisinsk, og ikke en juridisk, vurdering, fordi det dreier seg om å avgjøre når pasienten på grunn av symptomer og funksjonsutfall ble klar over at den feilbehandlingen man var utsatt for, faktisk medførte en skade. Det er derfor helt uforståelig at en sak som 2012/3137 kunne avvises som foreldet av en jurist, uten at medisinsk kompetanse også hadde vurdert dette.
Det synes ellers som Jørstad fortsatt overser at i de de fleste saker der pasienter har fått medhold i sitt krav, skyldes det behandlingsavvik på "generelle" medisinske områder som maglende (glemt)respons på avvikende blodprøver, røntgenbilder eller symptomer og funn, feilaktig bruk av medisiner i henhold til retningslinjer, ikke utførte rutineundersøkelser, kritiske feil i journaler og rapporter osv. Dette er forhold som er styrt av generelle medisinske prinsipper og retningslinjer som alle leger er kompertente til å lese og vurdere, slik sakene 2007/01186 og 2013/01876 illustrerer. Det er uhyre sjelden at saken avhenger av så høyspesialiserte forhold at bare en fagspesialist kan vurdere om det har forekommet behandlingsavvik. Den medisinske vureringen er også helt sentral i vurderingen av hvilken "invaliditetsprosent" pasientens skade har medført. Juridiske vurderinger kommer først inn i bildet når pasientens pengemessige erstatning på grunn av invaliditetsgraden skal avgjøres i forhold til lovverket, men da er for lengst den medisinske vurderingen av feilbehandling og årsakssammenheng avgjort.
22.12.2017
Dag Bratlid og jeg er uenige om hva som er avgjørende for å fatte riktige vedtak. Det er nemlig ikke slik som Bratlid skriver at det utelukkende er de medisinske vurderingene som er avgjørende for om en erstatningssøker får medhold eller ikke. Norsk pasientskadeerstatning baserer seg på både de medisinske og juridiske vurderingene. Begge må til for å fatte riktige vedtak. Bratlid får det til å fremstå som om de juridiske vurderingene nærmest er unødvendige.
Det er heller ikke riktig at de fleste saker der pasienter får medhold i sitt krav, skyldes behandlingssvikt på «generelle» medisinske områder, og som alle leger er kompetente til å vurdere. I vår saksbase har vi mange tusen saker som tegner et annet bilde enn det Bratlid beskriver. Vi ser ofte i sakene vi behandler at svikten i helsehjelpen skjer i spesialisert behandling, og at det er nødvendig at sakkyndige vurderinger gjøres av relevante spesialister på området/områdene saken omhandler.
Pasientskadesaker må belyses grundig, både medisinsk og juridisk. Jeg mener vi i Norsk pasientskadeerstatning gjør dette på en god måte. Ved å benytte mange ulike medisinske spesialister som vurderer behandling og diagnostikk innenfor sine fagfelt, og saksbehandlere som gjør de nødvendige juridiske vurderingene, klarer vi å fatte riktige vedtak om en erstatningssøker har rett til erstatning ut fra gjeldene lovverk.
Kommentarer