Det bedrer ikke overlevelsen hos kritisk dårlige pasienter om man gir dem de ferskeste blodposene. Det viser en stor multisenterstudie.
Illustrasjonsfoto: AP Photo/Valentina Petrova/NTB scanpix
I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine fikk rundt 5 000 pasienter som trengte blodoverføring enten erytrocytter som gjennomsnittlig var lagret i 11,8 dager eller erytrocytter som gjennomsnittlig var lagret i 22,4 dager (1). Alle pasientene var henvist til et akuttmottak på grunn av akutt oppstått sykdom og innlagt i sykehuset i mer enn 24 timer. 90 dager etter blodoverføringen var dødeligheten omtrent lik i de to gruppene. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser gjort hos pasienter som ikke var så kritisk syke (2, 3).
– Under lagring i blodpose blir erytrocyttene stivere, de endrer overflatestrukturer, oksygenaffiniteten øker, kalium lekker ut og noen celler går i oppløsning. Alt indikerer at «gamle erytrocytter» må være ugunstig for pasientene, forklarer Tor Hervig, som er overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.
– Likevel viser altså gode kliniske studier som denne at man ikke kan finne noen sikre negative effekter av å transfundere «gamle erytrocytter» til kritisk syke. Selv om man kan prøve å bortforklare resultatene med at forskjellen i lagringstid var relativt liten mellom gruppene i studien og at det dreide seg om i gjennomsnitt bare fire transfunderte enheter, holder dette ikke. De omfattende in vitro-forandringene i lagrede røde blodceller gir ikke utslag in vivo. Årsaken til dette store paradokset er fortsatt ukjent, sier Hervig.
