Fanny Duckert, Kim Edgar Karlsen
I medienes søkelys
Eksponering, stress og mestring. 295 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 399
ISBN 978-82-05-50381-6
Etter å ha lest de første fem kapitlene er det nærliggende å endre tittelen til I medienes klør. Forfatterne har satt et tidsaktuelt tema på dagsordenen med sitt grundige arbeid med oppsporing og intervju av «medieofre». Etter hvert som de enkelte personers opplevelser avdekkes, vokser antipatien overfor journalisters fremferd. Allegorien David mot Goliat er treffende, bortsett fra at David ikke lot seg paralysere av motstanderens overlegne styrke. I mange av de personlige historiene skjedde nettopp dette: hjelpeløshet og avmakt i form av lammelse overfor en maktoverlegen motpart som satte vedkommende helt ute av spill. Et betimelig spørsmål melder seg: Har journalister lest Vær varsom-plakaten?
Forfatterne har rekruttert 43 personer som gjennom sin yrkesrolle har havnet i medienes kritiske og personfokuserte søkelys med minst ti negative oppslag over minst én uke. Av disse ble 18 intervjuet midt i mediestormen, 14 av disse sa seg villige til å bli fulgt opp med nytt intervju 4–5 år etter den aktuelle saken. Forutsetningen for å delta var at deltagerne ble sikret full anonymitet. I ettertid var det likevel en del av dem som valgte å stå frem med fullt navn. Et slikt valg står det absolutt respekt av, kanskje har det vært et ledd i den enkeltes mestringsstrategi og en måte å bearbeide traumene på, selv om flere av dem opplevde en til dels plagsom reaktivering av både fysiske og psykiske reaksjoner fra akuttfasen ved oppfølgingen.
De som kom best ut av mediestormen var gruppen som hadde et profesjonelt støttekorps i ryggen gjennom jobben. Verre var det for dem som mistet jobben fordi arbeidsgiver ikke hadde «råd til» negativ omtale av arbeidsplassen.
Ved å inkludere flere politikere og toppidrettsutøvere bidrar forfatterne til et mer nyansert bilde av journalistikken. På disse to områdene hersker mottoet: All PR, også negativ, er bedre enn ingen PR. Derfor må politikere og idrettsfolk spille på lag med mediene for ikke å bli henvist til en skyggetilværelse. Deltagere på disse to samfunnsplattformene nærer derfor en yrkesgruppe som lever av og konkurrerer om å være først ute med sensasjonelle oppslag som kan males med fete typer på førstesiden.
Denne boken er like aktuell for mediefolk som for helsepersonell. Den bør være obligatorisk pensum i all utdanning av journalister. For helsepersonell er det nyttig å lære om enkeltpersoners måte å håndtere kriser på og hvordan disse kan hjelpes, noe som omtales i det siste av de 11 kapitlene. Forfatterne fortjener stor anerkjennelse for sitt balanserte bidrag inn i samtidsdebatten.
