Takk for kloke ord, til refleksjon og ettertanke. Som luftambulanselege har jeg dessverre stått i utallige slike situasjoner. Gang på gang slår det meg at når vi må avslutte gjenopplivingsforsøk, er ikke jobben over. Da er det en eller flere pårørende vi kan gi psykologisk førstehjelp til. Som privatperson har jeg også fått oppleve tap. Du beskriver det svært godt: Det er viktig å ha noen som går ved siden av deg, ikke foran, og ikke bak.