Kirsti Malterud
Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag
161 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349
ISBN 978-82-15-02890-3
«Sett i gang!» oppfordrer forfatteren entusiastisk i det siste kapitlet i denne boken. Oppfordringen er myntet på forskere og studenter som vurderer hvordan de best skal gå frem for å identifisere, forstå og bygge videre på tidligere kvalitativ forskning innen et gitt helsetematisk område.
Malterud ivrer for at flere skal velge kvalitativ metasyntese som strategi, og prosjektet her er å ta leseren i hånden og geleide vedkommende gjennom gjøremålene som skal til for å produsere en slik. Underveis diskuterer hun metoden i lys av relevant teori, og resultatet er en god og forståelig bok på norsk – på et felt med stort tilfang av engelskspråklig litteratur.
Kvalitativ metasyntese har som mål å være noe annet og mer enn sammenfatning, oppsummering eller kritikk av tidligere forskning. Ambisjonen er å fortolke sammenstilte funn fra tidligere kvalitative primærstudier for å skape ny innsikt, på bakgrunn av den samlede kunnskapen som så langt foreligger. Hovedkjennetegnene ved metoden er systematisk litteratursøk, kvalitetsvurdering av de identifiserte artiklene og et analytisk arbeid der det foreliggende artikkelmaterialet fortolkes under ett.
Boken har 20 korte kapitler organisert i fem tematiske deler. De tre første delene fungerer på mange måter som en oppskriftsbok for hvordan man skal gå frem for å lage en kvalitativ metasyntese. Man lærer å utarbeide en systematisk litteraturoversikt og blir introdusert for strategier for fortolkning på tvers av tidligere publiserte arbeider, med hovedvekt på metaetnografi. I den fjerde delen diskuterer forfatteren noen viktige teoretiske og metodiske utfordringer. Styrken og formålet ved mye kvalitativ forskning er å skape innsikt i, og forståelse av, erfaringer og fenomener slik de formes i spesifikke sosiale og kulturelle sammenhenger, og dette står i et spenningsforhold til ideen om å kunne lage kunnskapsoversikter som er fullstendige og/eller kontekstuavhengige. Malterud gir sin vurdering av hvordan man kan forholde seg i denne typen epistemologiske spenningsfelt, og det er med dette som bakgrunn at hun i den femte delen altså oppfordrer til å sette i gang.
Jeg skal ikke her ta stilling til denne oppfordringen, men for kvalitative forskere som ikke er godt kjent med metasyntese som metode, er dette en god og velskrevet første introduksjon.
