Vi er glad for at Backe ikke vil glemme svangerskapsdiabetes. Hans alternativer til de nye i retningslinjene synes å være de gamle, eller å lage lokale retningslinjer, tilpasset ressurssituasjonen, den gravide populasjon etc. Vi gjentar at om en holder seg til de gamle retningslinjene medfører det ikke færre med diagnosen svangerskapsdiabetes i dagens populasjon, dvs. forekomsten er uansett ca. 10 prosent. De gamle retningslinjene for screening for svangerskapsdiabetes er for dårlige fordi 30-50% av de gravide som har glukoseverdier over diagnostiske grenser da ikke vil bli funnet (1). Det er videre ingen evidens for at de nye retningslinjene medfører en større sykeliggjøring eller innebærer mer samlet ressursbruk enn de gamle. Erfaringen med de gamle retningslinjene var mye «villstesting» og svært mange unødvendige og bekymringsskapende henvisninger til sykehuspoliklinikkene.

Backe mener vi unnlater å kommentere at svangerskapsdiabetes ikke er en viktig årsak til høy fødselsvekt. I bakgrunnsmaterialet for retningslinjene er høy fødselsvekt diskutert grundig samt at andre mål på vekst kan være viktigere, som kroppssammensetning og proporsjoner (1,2). Gitt svangerskapsdiabetes er risikoen for makrosome barn ca. doblet. Det er få som vil mene at en slik risikoøkning ikke er av interesse når prevalensen av tilstanden er 10 prosent slik som for svangerskapsdiabetes. Det er riktig at overvekt forklarer mer av forekomsten av makrosomi på populasjonsbasis (3). Men poenget er at alle kjente prediktorer for store barn forklarer hver for seg bare en liten del av variasjon i makrosomi. Dessuten er det en additiv effekt av overvekt og svangerskapsdiabetes på fødselsvekten (3). Videre er 60-70 prosent av de med svangerskapsdiabetes overvektige (3).

Backes alternativ vil medføre et konglomerat av retningslinjer. Svangerskapsdiabetes og fedme er viktige indikator på utviklingen av den metabolske tilstanden i befolkningen. Det sammensurium av praksis Backes alternativ vil medføre gjør at vi mister en god anledning til å følge utviklingen viktige sider ved helsetilstanden til gravide og konsekvensene for deres barn fremover.

For vår del avslutter vi nå vår deltakelse i diskusjonen i dette forumet. Backe og andre kritikere av de nye retningslinjene har bidratt med viktige innspill. Men vi håper debatten om svangerskapsdiabetes fortsetter først og fremst fordi økningen i forekomsten av svangerskapsdiabetes og fedme sier oss noe om en bekymringsfull endring i den unge befolkningens helsetilstand med konsekvenser for fremtidige generasjoner (1).

Litteratur
1. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes.
2. Blackwell SC, Landon MB, Mele L et al. Relationship Between Excessive Gestational Weight Gain and Neonatal Adiposity in Women With Mild Gestational Diabetes Mellitus. Obstet Gynecol. 2016;128:1325-1332.
3. Black MH, Xiang AH, Sacks DA et al. The relative contribution of prepregnancy overweight and obesity, gestational weight gain, and IADPSG-defined gestational diabetes mellitus to fetal overgrowth. Diabetes Care 2013;36:56-62