Nulling vil si at man stopper en medikasjon midlertidig. Det er noe annet enn seponering.
I et manus som vi nylig hadde til vurdering, brukte forfatterne ordet nulling i betydningen midlertidig stoppe en medikasjon. Ordet står ikke i ordbøkene, og i utgangspunktet er nulling et slangord som brukes i klinisk arbeid. Alternativet er å «midlertidig seponere», men det blir for langt i en travel hverdag.
Uttrykket nulle er godt innarbeidet i kliniske avdelinger. En typisk situasjon er at man midlertidig stopper antikoagulasjonsbehandling i forbindelse med operative inngrep, og slik er det også brukt i Tidsskriftet tidligere: «Ved planlagt kirurgi holder det vanligvis å nulle ut de nye perorale antikoagulantia i 24–48 timer før planlagt operasjon» (1). I en prosedyre ved St. Olavs hospital står det slik: «’nulling’ betyr at man skal avvente utdeling av legemiddelet» (2).
Å seponere og å nulle er praktisk og prinsipielt to helt ulike ting i en sykehusavdeling. Uttrykket å nulle stammer sannsynligvis fra tiden da man førte kurver på papir: Hvis legen vil seponere, skriver hun «sep» i kurven, og preparatet vil ikke overføres til ny kurve. Hvis hun vil nulle, skriver hun «0» på det tidspunkt medikasjonen vanligvis gis, og medikamentet vil følge med over til ny kurve, men da som «nullet» – dvs. at det midlertidig ikke skal gis, men er forventet å skulle starte opp igjen.
Det skulle altså ligge godt til rette for å bruke ordet nulling i våre spalter: Det er innarbeidet, har et helt entydig meningsinnhold, det er selvforklarende (man setter en null), og det er klart avgrenset fra sin nabo seponere.
