Bushra Ishaq
Hvem snakker for oss?
Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de?
275 s. Oslo: Cappelen Damm, 2018. Pris NOK 399
ISBN 978-82-02-55908-3
Sammensetningen av Norges befolkning har endret seg betydelig de siste 50 årene på grunn av arbeidsinnvandring fra fjerne strøk under høykonjunkturen i 1970-årene, strømmen av flyktninger (f.eks. fra Vietnam, Iran, Sri Lanka og Somalia) og innvandring fra Øst-Europa etter EU-utvidelsen. Ca. 4 % av befolkningen i Norge antas nå å være muslimer, men omtales forholdsvis mye i mediene (> 100 000 ganger hvert år). Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter viser at nær fire av ti nordmenn mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur og at muslimer ikke ønsker å integreres i det norske samfunnet. Slike holdninger er oftest tuftet på synsing og fordommer.
Forfatteren Bushra Ishaq er lege og profilert samfunnsdebattant som har engasjert seg spesielt i kvinners og muslimers rettigheter. For dette arbeidet har hun fått Fritt Ords Pris (2010). For å bedre kunnskapsgrunnlaget om muslimer har hun utført den mest omfattende befolkningsundersøkelsen blant muslimer i Norge om deres holdninger til blant annet norsk kultur og norske verdier, sharia, hijab og terrorisme. Resultatene presenteres i denne boken.
Forfatteren gir først en kortfattet introduksjon om islam. Deretter presenteres funn om muslimers holdninger til blant annet religionsutøvelse, sharia og demokrati, og forfatteren diskuterer hvorvidt dette skyldes islam, nasjonale og internasjonale forhold, arven etter kolonimaktene eller andre faktorer. Et stort kapittel er viet muslimers holdning til terror, hvem og hvorfor noen radikaliseres og hvordan dette kan bekjempes. Det er også et eget kapittel om hva norske muslimer mener om kvinners rettigheter og likestilling.
Denne boken avliver mange myter om muslimer. I det store og hele viser den at norske muslimer er positive til norsk kultur og norske verdier og ønsker å slå ring rundt monarkiet, kristne tradisjoner og demokratiet. Undersøkelsen viser også at norske muslimer nærmer seg etniske nordmenn både når det gjelder utdanning, familiestruktur og deltagelse i arbeidslivet. Forfatteren diskuterer mange vanskelige temaer på en meget god måte. Hennes fortolkning av resultatene i lys av islam, nasjonale og internasjonale politiske, historiske og kulturelle forhold er interessant.
Boken er ikke skrevet spesielt for helsepersonell. Men den vil kunne være av interesse for helsepersonell som har kontakt med muslimske pasienter eller som generelt er interessert i kunnskap om dem.
