Kristiansen og medarbeidere skriver om bekymring knyttet til overdiagnostikk av føflekkreft (malignt melanom). Funnene er også sitert i nasjonale medier. De har gjort søk i Kreftregisteret og påviser en enorm stigning i forekomst i Norge gjennom de siste årene. Samtidig mener de at det ikke finnes holdepunkter for økt UV-belastning og at vi kun ser en svak stigning i dødelighet. På dette konkluderer de med at føflekkreft overdiagnostiseres. Dette er provoserende konklusjoner.

Føflekkreftforeningen jobber primært for forebygging av føflekkreft gjennom solbeskyttelse, men også for å øke oppmerksomheten og kunnskapen om føflekkreft. Det er et mål om at pasienter oppsøker lege tidlig nok for å gjøre noe med tilstanden før den sprer seg. En økning i forekomst er selvsagt bekymringsfull, men nærmest ventet da 70-og 80-tallsgenerasjonen nå er de voksne i samfunnet. Disse generasjonene ble i liten grad skjermet for UV-stråler i oppveksten. Sett bort fra dette er det gledelig at insidensen øker, spesielt når ikke dødeligheten øker i samme takt. Det betyr at flere er oppmerksomme på tilstanden og får påvist kreft på et tidlig stadium. Dermed er det selvsagt mindre behov for omfattende og dyr behandling, som igjen ville gitt sekundæreffekter som fravær fra jobb og fysiske og psykiske påkjenninger behandlingen medfører.

Jeg kan ikke forstå at det ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skal være gunstig å avvente tidlig diagnostikk for føflekkreft. Å fjerne en føflekk er et svært lite inngripende tiltak, og må være kostnadseffektivt både med tanke på redusert dødelighet og unngåelse av dyre behandlingsalternativer som immunterapi, strålebehandling og cellegift.

Artikkelen til Kristiansen og medarbeidere er til hinder for Kreftforeningens og Føflekkreftforeningens viktige forebyggende arbeid om beskyttelse fra UV-stråler, økt kunnskap om føflekkreft og tidlig diagnostikk av føflekkreft.