Gjerden og medarbeidere avslutter med å konkludere med at «kvetiapin bør foreskrives på dokumenterte indikasjoner. Nåværende forskrivningsmønster i Norge reflekterer neppe god medisinsk praksis»
Det er lett å være enig i at vi i en perfekt verden kun foreskriver på «dokumenterte indikasjoner». Når det gjelder farmakologisk behandling til mennesker i alvorlige livskriser, finnes det imidlertid knapt verken perfekte verdener, gode studier eller dokumenterte indikasjoner. Slike pasienter lider gjerne av sammensatte tilstander hvor psykiatriske symptomer forenlig med flere DSM-kategorier er komplisert av somatiske lidelser, effekter av polyfarmasi og flere typer rusmidler (1, 2). Denne pasientgruppen har ikke vært fokus for studier finansiert av farmasøytisk industri. De har vært ekskludert. Mangel på gode studier for populasjonen gjør at det utvikles for eksempel «ekspert konsensus guidelines» for å bøte på mangelen (3).
Forfatterne reflekterer i liten grad over at det er forskjell på lav dosering (25-100 mg) brukt i få uker, og 600 mg + brukt over måneder og år. Det er lett å være enige med forfatterne i at sistnevnte behandling neppe er god praksis. Dette kan være tvilsom praksis også når det foreligger dokumentert indikasjon. Noe helt annet er førstnevnte behandling ved akutte kriser. Det hjelper folk til å få sove. Det er til hjelp for krisen og pasienten. De fleste andre farmakologiske alternativ har mer potensiale for skade. Benzodiazepiner er også gode og trygge valg i slike situasjoner. De er imidlertid ikke alltid nok i monoterapi.
Vi trenger gode studier for hvordan vi farmakologisk skal hjelpe mennesker i akuttfasen av alvorlige livskriser. Norge har en organisering av sine helsetjenester som gjør at vi kan gjøre slike studier på en god, transparent og etterrettelig måte. Hvis vi går sammen kan vi til og med gjøre det uten hjelp fra industrien. Jeg oppfordrer forfatterne til å ta ballen. Det er det mest konstruktive vi kan gjøre.

Litteratur:
1. Mordal J, Holm B, Morland J et al. Recent substance intake among patients admitted to acute psychiatric wards: physician's assessment and on-site urine testing compared with comprehensive laboratory analyses. J Clin Psychopharmacol 2010; 30: 455-9.
2. Zealberg JJ, Brady KT. Substance abuse and emergency psychiatry. Psychiatr Clin North Am 1999; 22: 803-17.
3. Allen MH, Currier GW, Hughes DH et al. Treatment of behavioral emergencies: a summary of the expert consensus guidelines. J Psychiatr Pract 2003; 9: 16-38.