Falkum fortsetter å skrive som om konflikten dreier seg om kognitiv psykoterapi er like god som psykodynamisk korttidspsykoterapi. Det er ikke det konflikten handler om.

Sakens kjerne er hvilken teoretisk modell som er bred nok til å egne seg for den grunnleggende veiledningen i forståelsen av alle slags pasienter, og ikke bare de (få) som skal få en eller annen form for spesifikk psykoterapi. Den psykodynamiske teorien er dels en utviklingsteori, dels en personlighetsteori (også om det ubevisste) og dels en behandlingsteori. Kognitiv teori er, naturlig nok, bare én behandlingsteori blant mange, og er derfor for snever for den grunnleggende veiledningen.

Det er frekt å påstå at jeg ikke kjenner psykoterapiforskningslitteraturen. Falkum vet like godt som meg at mange studier viser at kognitiv og psykodynamisk korttidspsykoterapi er jevngode alternativer for noen pasientgruppers symptomer. Men vi vet nå også at de kognitiv psykoterapistudiene, som tidlig vakte slik oppmerksomhet, i stor grad har hatt et sterkt innslag av placebo- og Hawthorne-effekter, og at de dessuten har vært påvirket av at studiene har vært utført av troende kognitive forskere (1).

Litteratur
1. Johnsen TJ, Friborg O Terapeutisk effekt avtar. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 8, 2015, side 655-657</p>