Lungepasienter kan behandles med bronkodilator, mens en kirurg bruker en dilatator. Hva er språklig mest korrekt: dilator eller dilatator?
Illustrasjon: beinoitb / iStock
Ifølge ordbøkene har dilatator tre medisinske betydninger: I anatomien betegner det en muskel som utvider en åpning, i kirurgien et instrument som brukes til å utvide kroppsåpning eller rørformet organ, og i farmakologien et legemiddel som utvider blodårer eller luftveier (1).
Opphavet til de to ordene er det samme, men det finnes ulike etymologiske stier: en «substantivsti» og en «verbsti». Den latinske partisippformen dīlātāre ga opphav til det franske substantivet dilatateur, derav den regelmessige varianten dilatator på de fleste språk, også i norsk. Dilator har en litt annen sti. Dīlātāre ga også det franske verbet dilater og dermed det engelske verbet dilate. Egentlig skulle dilate ha gitt substantivet dilater på engelsk om man fulgte vanlig orddanningsmønster, men man endte opp med en hybrid: dilator.
Gammelt og nytt
Dilatator er den opprinnelige formen i norsk. Det har vært i bruk siden 1800-tallet, mens dilator er langt nyere – det dukket først opp i 1980-årene (2). Dilator har åpenbare fordeler: det er kortere og låter mindre kakofonisk. Men dilatator er altså det mest regelmessige av de to variantene, fra et etymologisk synspunkt.
Søk i Tidsskriftets nettutgave gir seks treff på «bronkodilator» og ni på «bronkodilatator». Kanskje det blir ekstra fristende med kortform i sammensetninger? I Tidsskriftets ordliste står kun eneformen dilatator (3). Det kan begrunnes med at man bør foretrekke ord som språkhistorisk ligger nærmest det opprinnelige, men ofte vinner korte og enkle ordvarianter terreng over tid.
Problemstillingen er aktuell også i engelsk. I den toneangivende ordboken Oxford English Dictionary står det under oppslagsordet dilatator at det også kan skrives som dilater, «and less correctly dilator» (4). Selv om denne ordboken er mer deskriptiv enn normativ, gir den altså en formaning om ikke å benytte ordet dilator.
Andre er ikke enige i dette. I boken Medical meanings skriver forfatteren at de mest snobbete ordkjennerne vil insistere på at dilation og dilator er «wrongly formed from the Latin», og at man alltid bør bruke dilatation og dilatator – men føyer til at folk neppe vil bry seg (5).
Konklusjon
Konklusjonen blir at både dilatator og dilator er gangbare på norsk. Dilatator er den opprinnelige og regelmessige formen, mens dilator er innlånt senere og på fremmarsj.
