Robert J. Ursano, Carol S. Fullerton, Lars Weisaeth, Beverley Raphaelred
Textbook of disaster psychiatry
2. utg. 351 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2017. Pris GBP 85
ISBN 978-1-107-13849-0
Det er hyggelig, og antagelig viktig, at norske medisinere bidrar på fagområder som ellers lett blir dominert av nordamerikanske krefter.
Lars Weisæth er, sett med norske øyne, gledelig nok medredaktør for denne nye utgave av en omfattende lærebok om katastrofepsykiatri sammen med ledende navn innen feltet internasjonalt, slik han også var for første utgave i 2007.
Boken henvender seg stadig til både klinikere og samfunnsmedisinere, og tar mål av seg å gi en oppdatert kunnskapsoversikt over både psykologiske, biologiske og sosiale sider av forberedelse, akutt respons og etterarbeid ved katastrofale hendelser. Den gir en omfattende og solid gjennomgang, og har mange kapitler (22 i alt) og mange referanser. Man har benyttet hele 56 forfattere, deriblant professor Trond Heir, i tillegg til Weisæth.
Boken har først generelle kapitler om temaer som for eksempel epidemiologi, nevrobiologi og behandling generelt. Deretter følger en rekke kapitler om spesielle emner, som dekker alt fra kjernefysiske katastrofer til konsekvenser av mediedekning.
Med så mange forfattere og såpass mange kapitler er det ikke til å unngå at det blir en del gjentagelser. Samtidig er det logisk å ikke starte et kapittel ut fra «intet». Hvert enkelt kapittel kan derfor leses for seg.
Det er usikkert hvor mye de ulike scenarioer for katastrofer egentlig skiller seg fra hverandre, og med så mange kapitler kan feltet fremstå som mer komplisert enn det kanskje er.
Sett med europeiske øyne blir det muligens noe ufullstendig å omtale den «akutte stresslidelse», som er en diagnose i DSM-systemet (Diagnostic and Statistical Manual of mental disorders), uten at det problematiseres noe særlig hvor den normale reaksjon slutter og en psykisk lidelse begynner.
Undertegnede savner også moderne perspektiver fra evolusjonspsykologi, samt at klinisk viktige fenomener som skyld og skam får mer omtale.
Mine innvendinger er ikke vesentlige, og boken fremstår som et viktig bidrag og en god oppdatering. Den anbefales for alle med interesse for feltet. Ethvert distriktspsykiatrisk senter bør ha minst én lege som har lest denne og som er den lokale spesialist og rådgiver på feltet, samt at den bør stå i hylla (ikke ulest) hos alle som har et ansvar for planlegging og håndtering av katastrofer i samfunnet.
