Vibeke Dons Wankel er spesialist i øyesykdommer og avtalespesialist i Moss.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har holdt foredrag for avtalespesialister om dagens førerkortveieleder, betalt av Santen som produserer flere legemidler mot øyesykdommer.
Grete Bondø er spesialist i øyesykdommer og avtalespesialist i Stjørdal.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: oeyjoe@ous-hf.no
Øystein Kalsnes Jørstad er spesialist i øyesykdommer, overlege ved Oslo universitetssykehus og ph.d.-student ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar fra Statens havarikommisjon for transport som sakkyndig i samme tematikk som dette manuskriptet omhandler.
Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker omkamp om håndtering av synskrav til førerkort. Forslagene er i strid med intensjonene om oppgavedeling og kan bidra til økt press på spesialisthelsetjenesten. Innspillet oppfattes fagpolitisk og økonomisk betinget, ikke faglig dokumentert. Øyelegeforeningen legger opp til en monopolisering av helsetjenester. Forslaget kan i verste fall bidra til redusert trafikksikkerhet og risiko for dårligere syn i befolkningen.
Direktivene 2006/126/EU (1) og 2009/113/EU (2) er hovedgrunnlaget for ordningen i Norge som er forskriftsfestet i Trafikkopplæringsforskriften og i Førerkortforskriften.
Direktiv 2009/113/EU sier følgende:
"All applicants for a driving licence shall undergo an appropriate investigation to ensure that they have adequate visual acuity for driving power-driven vehicles. Where there is reason to doubt that the applicant’s vision is adequate, he/she shall be examined by a competent medical authority. At this examination attention shall be paid, in particular, to the following: visual acuity, field of vision, twilight vision, glare and contrast sensitivity, diplopia and other visual functions that can compromise safe driving."
Direktivets første setning dekkes i Trafikkopplæringsforskriften: Der det ikke kreves helseattest, testes kandidatens syn på trafikkstasjonen. Norges Optikerforbund mener direktivet sier at annen undersøkelse utover dette regnes som en undersøkelse med spesifisert krav til innhold. Eyesight Working Group (3) påpeker at Donders konfrontasjonstest ikke er egnet og anbefaler andre former for synsfeltundersøkelse. Direktivet er så kravspesifikt at Donders ikke kan regnes som en adekvat undersøkelse for kontroll av sentralt og perifert synsfelt. Norges Optikerforbund har fått aksept i Helsedirektoratet for at optiker selv vurderer hvilken undersøkelsesmetode som bør benyttes, så lenge minimumskravene i direktivene ivaretas. Direktivet gir ingen føring på at helsepersonell ikke kan utføre synsvurderinger på en adekvat og god måte. Byttes Donders ut med andre bedre metoder er dette i tråd med god faglig praksis.
Forslaget flytter potensielt 320 000 sjåfører fra lege og optiker til øyelege, der primærhelsetjenesten i dag godkjenner for førerkort. Førerkortvurderinger blir en offentlig utgift og gir nært en 50% økning i kapasitetsbehovet hos spesialist. Dagens ordning skal ivareta samfunnsbehovet. Helsedirektoratets intensjon er en fornuftig oppgavedeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Noe annet er uklokt.
Litteratur
1. DIRECTIVE 2006/126/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 20 December 2006 on driving licences (Recast).
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32006L0126... (15.11.2018).
2. COMMISSION DIRECTIVE 2009/113/EC of 25 August 2009 amending Directive 2006/126/EC of the European Parliament and of the Council on driving licences. https://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2009:223:003... (15.11.2018).
3. Eyesight Working Group, 2005. https://ec.europa.eu/transport/road_safety/sites/roadsafety/files/pdf/be... (15.11.2018).
Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund, mener på bakgrunn av vår artikkel i Tidsskriftet om synskravene til førerkort, at Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker monopolisering av helsetjenester. Han skriver at 320 000 sjåfører potensielt vil flyttes fra fastlege og optiker til øyelege og øke kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten med nær 50 %. Dette er en urimelig påstand. De fleste med behov for helseattest trenger bare en enkel synsundersøkelse, og må selvfølgelig ikke undersøkes av øyelege. Håndtering av synsfeltutfall i spesialisthelsetjenesten representerer en videreføring av etablert praksis, og vil ikke øke behovet for øyeleger.
Haugo imøtekommer ikke vår kritikk av perimetri som screeningundersøkelse. Han viser i stedet til at Eyesight Working Group vurderer Donders prøve som uegnet, men unngår å nevne at gruppens rapport skiller mellom screening og vurdering av kjente eller mistenkte synsfeltutfall (1). Diagnostiske undersøkelser er ikke nødvendigvis egnet til screening. En eventuell innføring av screening med perimetri, netthinnefoto eller andre tester av sjåfører uten klinisk mistanke om øyesykdom, vil kreve validering av metodene for formålet, dokumentasjon på at screeningen har en helse- og trafikksikkerhetsgevinst, samt at utgiftene kan forsvares (2). Det er Helsedirektoratets ansvar å ta stilling til dette, og avgjørelsen er at en enkel synsundersøkelse uten perimetri er tilstrekkelig der det ikke er mistanke om sykdom. Haugo setter likevel likhetstegn mellom sin egen tolkning og Helsedirektoratets intensjon. Han mener noe annet er uklokt, men ved å forsvare et overforbruk av medisinske tester, er han selv på kollisjonskurs med den internasjonale kampanjen mot overbehandling og overdiagnostikk, «Gjør kloke valg» (3).
Vi oppfordrer Helsedirektoratet til å innskjerpe praksis som avviker fra førerkortveilederen.
Litteratur
1. New standards for the visual functions of drivers. Brussel: Eyesight Working Group, 2005.
https://ec.europa.eu/transport/road_safety/sites/roadsafety/files/pdf/be... (27.11.2018).
2. Wormald R. Epidemiology in practice: screening for eye disease. Community Eye Health. 1999;12(30):29-30.
3. Levinson W, Kallewaard M, Bhatia RS et al. ‘Choosing Wisely’: a growing international campaign. BMJ Qual Saf. 2015;24(2):167-74.
Øyelegeforeningens førerkortgruppe stiller spørsmål om optikers kompetanse til å utføre og tolke perimetriresultater i de tilfeller der det kreves utvidet synsundersøkelse ved Helseattest førerrett – syn. I den pågående debatt er det viktig å minne om noen fakta: Optikere er autorisert helsepersonell (1) og det er Helsepersonelloven som regulerer optikers yrkesutøvelse. Optikers yrkesutøvelse innebærer blant annet undersøkelse, behandling av synsfeil med optiske eller andre ikke-kirurgiske eller ikke-medikamentelle metoder, henvisning til lege av personer med behandlingstrengende øyesykdommer (2).
I Helsepersonelloven §4 (3) står følgende: "Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig". I klartekst betyr dette at optiker kan benytte og tolke de undersøkelsesmetoder de kan dokumentere at de er opplært i på en forsvarlig måte.
Optikerutdannelsen i Norge består av et treårig bachelorprogram ved fakultetet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (4). Gjennomført og godkjent utdanningsprogram vil gi muligheten til å søke om autorisasjon som optiker. Synsfelt og hvordan synsfelt undersøkes og vurderes er en naturlig del i bachelorprogrammet. Temaene omhandles både teoretisk og praktisk. En optiker har god kunnskap om synsbanens nevrologi og kan tolke synsfeltsutfall som er assosiert med defekter langs synsbanen ved sykdom og skade. En optiker har også god kunnskap om de psykofysiske forhold som ligger til grunn for undersøkelser av synsfeltet og har en solid kompetanse til å utføre både forenklede tester av synsfelt, for eksempel Donders test og andre tester av synsfeltets ytre grenser, og grundigere undersøkelser med avansert perimetrisk instrumentering, inklusive vurdering av resultater. Synsfelt og hvordan synsfelt undersøkes og vurderes er derfor en naturlig del i den optometriske undersøkelsen som gjennomføres hos en optiker i dag.
I optikerbransjen er det etter at den nye førerkortforskriften trådte i kraft 1. oktober 2016 lagt betydelige arbeid i å løfte opp synsfelt som fagtema og oppgradering av relevant utstyr. Dette viser at norske optikere er bevist sitt faglige ansvar.
Litteratur
1. Helsepersonelloven §48, pkt p, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (08.01.2019).
2. Ot.prp. nr. 13 (1998-99). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-13-1998-99-/id159428/?... 13 (08.01.2019)
3. Helsepersonelloven §4. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (08.01.2019).
4. Bachelor i optometri. https://www.usn.no/studier/finn-studier/optometri/bachelor-i-optometri/ (08.01.2019)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer