Molekylære subtyper av brystkreft

Insidensen av brystkreft har økt, og prognosen blir stadig bedre, men ikke for alle subtyper.

Foto: Christian Samsonsen

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg studert insidens og prognose ved brystkreft. Prosjektet tok utgangspunkt i 1 423 brystkreftsvulster som vi har reklassifisert i seks ulike molekylære subtyper ved hjelp av immunhistokjemi og in situ hybridisering. Svulstene ble diagnostisert i Trondheim i perioden 1961–2009. I løpet av perioden har det vært en klar økning i insidens for subtypene Luminal A og Luminal B (HER2-), og vi fant en bedret prognose for disse to subtypene, samt for basal fenotype. Deretter delte vi brystkreftsvulstene opp i nye undergrupper basert på antall kopier av det proliferasjonsassosierte genet faciogenital dysplasi 5 (FGD5) og uttrykk av FGD5-proteinet. Amplifikasjon (økt antall kopier) av FGD5 var assosiert med høyere proliferasjon og dårligere prognose. Tilsvarende sammenhenger ble ikke funnet for nivået av FGD5-proteinet.

Proliferasjon er svært viktig for kreftutvikling, og identifikasjon av nye proliferasjons-assosierte gener kan potensielt føre til utvikling av ny målrettet behandling.