Nye anbefalinger for objektiv undersøkelse av søvn og søvnforstyrrelser

Skåring av respirasjon og diagnostikk av obstruktiv søvnapné

Respiratoriske hendelser under søvn tallfestes gjerne med apné-hypopné-indeks definert som antall apneer + antall hypopneer/søvntid. I henhold til internasjonal klassifisering av søvnforstyrrelser er de diagnostiske kriteriene for obstruktiv søvnapné hos voksne apné-hypopné-indeks ≥ 15 alene eller ≥ 5 + symptomer på obstruktiv søvnapné (1). For barn brukes gjerne indeks > 1 for diagnosen obstruktiv søvnapné og > 10 for å klassifisere den som alvorlig (2). Hva som er en respiratorisk hendelse, oppfattes forskjellig av ulike aktører. Dette kan ha betydelige konsekvenser for diagnostikk og behandling av obstruktiv søvnapné. Problemstillingen er belyst tidligere (3, 4).

Obstruktiv søvnapné kan hos noen gi uttalte symptomer (snorking, tretthet og søvnighet på dagen), mens andre kan ha lite symptomer. Tilstanden kan knyttes til utvikling av andre sykdommer over tid, som kardiovaskulære sykdommer og kreft. Hos personer med høy apné-hypopné-indeks, men lite eller ingen symptomer er det vanskelig å vurdere hvor grensen for medisinsk behandling skal gå. Hos barn kan diagnostikken være særlig vanskelig. I klinisk praksis bør derfor avgjørelsen om behandling være basert på en individuell vurdering med vekt både på symptomer og funn fra søvnregistrering.

Skåringskriterier

Valget av kriterium for skåring av hypopneer sto mellom det strengeste kriteriet, dvs. redusert respirasjon med krav om en ledsagende 4 % desaturasjon og et mindre strengt kriterium med ledsagende 3 % desaturasjon eller en EEG-aktivering (arousal) uten atferdsmessig oppvåkning (5). Kriteriet med ledsagende 3 % desaturasjon eller arousal pluss EEG-aktivering fikk flertall i vår gruppe og er også anbefalt av den amerikanske søvnforeningen.

Det mindre sensitive 4 %-kriteriet har vært brukt av mange laboratorier frem til nå. Ved overgang til 3 %-kriteriet vil enkelte pasienter få en høyere apné-hypopné-indeks (6). Flere vil derfor kunne få merkelappen «syk». Det er da viktig at klinikere tar hensyn til konsekvenser av endrede skåringskriterier ved vurdering om medisinsk behandling skal anbefales eller ikke. Flere pasienter vil også kunne komme over indeksgrensene som er angitt i helsekravene for førerkort (7). Ved innføring av hypopnékriterier som inkluderer vurdering av EEG-aktivering, vil tolkningsarbeidet bli mer omfattende. Tilgangen på polysomnografi kan derfor bli svekket.

Nye tverrfaglige anbefalinger for søvnundersøkelser sikrer enhetlig diagnostikk av søvnsykdommer i Norge. Anbefalingene foreslås implementert fra januar 2019.