Nedkjøling av pasienter med traumatisk hjerneskade har ingen effekt på senere nevrologisk funksjon, viser ny studie.
Illustrasjon: MedicalArtInc/iStock, endret av Tidsskriftet
Nedkjøling senker hjernens glukoseomsetning og virker nevroprotektivt i dyrestudier og ved visse kirurgiske inngrep. Kan nedkjøling også beskytte mot varig redusert nevrologisk funksjon etter traumatisk hjerneskade?
I en australsk multisenterstudie som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA, ble 500 pasienter med traumatisk hjerneskade randomisert til enten hypotermisk behandling, dvs. nedkjøling til 33 °C (35 °C ved fare for blødning) eller ingen nedkjøling (1). Nedkjølingen startet i snitt to timer etter hjerneskaden, og måltemperaturen ble nådd etter ti timer. Målt med en validert målemetode (Glascow Outcome Scale Extended) var det seks måneder senere ingen forskjell i nevrologisk funksjon mellom de to pasientgruppene.
– Hypotermi har en nevroprotektiv effekt, noe som er vist i mange kasuistikker og dyrestudier, og blir derfor brukt terapeutisk ved kirurgi og etter alvorlige hendelser som truer hjernen, sier Erik Sveberg Dietrichs. Han er førsteamanuensis og leder av forskningsgruppen Eksperimentell og klinisk farmakologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– I denne studien kan nedkjølingen ha startet for sent i forløpet til at det vil virke nevroprotektivt, og noen pasienter ble kjølt ned til kun 35 °C. I dyrestudier på aper med hjerneskade, der man har sett betydelig grad av nevroproteksjon, var nedkjølingen raskere og med en måltemperatur under 30 °C. Ved planlagte kirurgiske inngrep brukes hypotermi ned mot 20 °C for å beskytte hjernen, sier Dietrichs, som mener at situasjonen ved traumatiske hjerneskader skiller seg betydelig fra planlagte kirurgiske inngrep og laboratoriestudier.
