Kollega Tilde Broch Østborg hevder, på grunnlag av en oversiktsartikkel i Contraception fra 2007, at «det er helt eksepsjonelt eller usedvanlig at spiraler påvirker et befruktet egg» (1). Nysgjerrig tok jeg oversiktsartikkelen fatt. Jeg sitter igjen med et annet inntrykk.
Artikkelens utgangsspørsmål er ganske klart: Er det forskjell på antall skapte embryoer per syklus hos seksuelt aktive kvinner som bruker spiral, jevnført med kontrollgrupper av kvinner som ikke bruker prevensjon? Majoriteten av de 76 referansene er publisert på 1970 og -80-tallet.

For å komme så tett på konsepsjonen som mulig, kombinerer forfatterne resultatene fra to studier som måler early pregnancy factor (EPF) i serum. Faktoren kan detekteres 1-2 dager etter befruktning (2, 3). Alle kvinnene hadde samleie rett før ovulasjon. Kontrollgruppen hadde positiv EPF-faktor i 69% av syklusene og av disse overlevde 22% av embryoene til etter implantasjon (14 dager). Kvinner med ulike typer spiral viste positiv EPF-faktor i 26%, men ingen «overlevende». Forskere har gått enda lenger og i denne situasjonen skylt ut egg fra tube og livmor og undersøkt utviklingen med elektronmikroskop. I en studie var eggene til kontrollgruppen befruktet i 77% og av disse utviklet 57% seg normalt (4). Hos kvinner med ulike typer spiral ble 14% av eggene befruktet, men ingen utviklet seg normalt. Dessuten var flere egg ikke mulig å karakterisere som befruktet eller ei grunnet makrofaginvasjon (kobberspiral). Forfatterne redgjør også for studier av transient hCG-stigning i andre uke etter ovulasjon (tidlig implantasjon) der påfølgende menstruasjon følger normal syklus (mikroabort). I de studiene som gis bredes plass, er andelen implantasjoner hos spiralbrukere 20% sammenlignet med en tilsvarende kontrollgruppe (5).

Det mest slående i tallmaterialet er kanskje at de befruktede embryoene hos kvinner med spiral ikke evner å utvikle seg normalt. Studiene er beheftet med metodiske svakheter og få observasjoner som gir stor usikkerhet i forholdstallene. Likevel synes det å tegne seg en trend der andelen av embryoer hos kvinner med spiral utgjør mellom 1/3 og 1/5 av andelen embryoer i kontrollgruppene. Å kalle denne forekomsten en eksepsjonell og uvanlig bivirkning er derfor kanskje mest ønsketenkning.

Litteratur
1. Ortiz MaE, Croxatto HB. Copper-T intrauterine device and levonorgestrel intrauterine system: biological bases of their mechanism of action. Contraception. 2007;75(6):S16-S30.
2. Rolfe BE. Detection of fetal wastage. Fertility and Sterility. 1982;37(5):655-60.
3. Smart YC, Fraser IS, Clancy RL et al. Early pregnancy factor as a monitor for fertilization in women wearing intrauterine devices. Fertil Steril. 1982;37(2):201-4.
4. Alvarez F, Brache V, Fernandez E et al. New insights on the mode of action of intrauterine contraceptive devices in women. Fertility and Sterility. 1988;49(5):768-73.
5. Wilcox AJ, Weinberg CR, Glenn Armstrong E et al. Urinary human chorionic gonadotropin among intrauterine device users: detection with a highly specific and sensitive assay. Fertility and Sterility. 1987;47(2):265-9.