Takk for et veldig godt og helt eksakt innlegg. Mange av oss på 6. året i Tromsø har gjort oss lignende erfaringer. Kun unntaksvis dessverre, for eksempel distriktspraksis på små sykehus og enkelte avdelinger, blir dette løst på en god måte. Det burde være intuitivt at å lære opp neste generasjons leger burde prioriteres, slik du skisserer fra Frankrike.

Nå som nesten ferdig utdannet lege øyner jeg lite håp om at en større del av vår generasjon med undervisere begynner å bry seg om dette. Men da dette tydeligvis er en erfaring mange studenter av vår generasjon gjør seg, oppfordrer jeg oss til å huske hvor viktig det var når du følte deg verdsatt og utfordret i klinikken.

Til dagens medisinerstudenter som en gang skal bli fremtidens undervisere: Gi studentene ansvar. Forsøk å inspirere (mange leger idag uttrykker mye misnøye med arbeidslivssituasjonen i helse-Norge, men det er da en høyst frivillig situasjon man har satt seg i). Lag ordentlige undervisningsopplegg. Utfordre studentene i klinikken.

Alt annet mener jeg er en bjørnetjeneste til framtidige pasienter.

Til dere undervisere som idag gjør en fabelaktig innsats: vi ser dere og alle vet at dere er rå!