Psykotiske pasienter nektes behandling på frivillig grunnlag

Etter gjeldende psykisk helsevernlov er det ulovlig å hjelpe en psykotisk pasient som av egen fri vilje ber om hjelp.

Jeg arbeider på en psykosepoliklinikk og går vakter på et psykiatrisk sykehus. I min hverdag møter jeg mange psykotiske pasienter som enten henvises på ordinær måte til poliklinisk behandling eller innleggelse, eller som opplever forverring under en løpende behandlingskontakt. Gjeldende lovverk sier at hvis en psykotisk pasient ber meg om hjelp, skal jeg avvise pasienten. Vedkommende må eventuelt kontakte fastlege eller legevakt slik at han eller hun kan bli henvist med hjemmel i en tvangsparagraf.

Helsedirektoratet presiserer at «[s]amtykkekompetanse er en forutsetning for behandling basert på pasientens samtykke (frivillig behandling […])» (1). Termen samtykkekompetanse er vag og vidt definert med stort rom for personlig skjønn. En pasient i en aktiv psykotisk tilstand vil åpenbart kunne beskrives som å mangle samtykkekompetanse. Med andre ord kan man ikke behandle en psykotisk pasient med manglende samtykkekompetanse som ber om hjelp. Denne begrensningen må gjelde enhver form for behandling, det være seg samtalebehandling, dagbehandling, innleggelse, medikamentell behandling eller andre former for terapi.

Er dette anstendig oppførsel overfor hjelpesøkende pasienter?