Eva Male Davidsen og Nils Olav Aanonsen skriver at det noen steder ikke er ressurser i spesialisthelsetjenesten til å utføre forsvarlig diagnostikk av utviklingshemming (1). De bruker «Tolga-saken», som særlig VG og NRK tok opp i høst, som eksempel. Tolga ligger i Hedmark og brukes som eksempel på at spesialisthelsetjenester på dette området kan være for svake. «Tolga-saken» skyldes imidlertid ikke manglende ressurser innenfor spesialisthelsetjenester i Hedmark. Saken skyldes enkelt sagt at to av de tre brødrene som saken dreide seg om, rett og slett ikke hadde blitt henvist til Avdeling for habilitering ved Sykehuset Innlandet for en vurdering av mulig utviklingshemning. Da de omsider ble henvist, foretok avdelingen relativt raskt en forsvarlig vurdering. Fastleger i Hedmark og i Sykehuset Innlandet som også omfatter Oppland, må ikke synke hen i den tro at det vil være forgjeves å henvise til Avdeling for habilitering i tilfeller der man vil ha vurdert om en person har utviklingshemning.
