En tidligere frisk kvinne i 80-årene ble påfallende trett i et selskap og utviklet i kjølvannet av hendelsen ufrivillige bevegelser. Filmen viser at når kvinnen forsøker å ligge i ro, sees relativt raske, ukoordinerte, ikke-rytmiske og tidvis litt rykkende bevegelser i venstre overekstremitet samt noe aktivering av venstre bein. Hun har ingen lammelser, og bevegelsene kan undertrykkes i korte øyeblikk. De små rykkene i skulderen er ekstra tydelige når hun utfører spesifikke motoriske oppgaver, som å sette pekefingeren på nesetippen eller gjøre alternerende rotasjonsbevegelser med underarmen.
Pasienten hadde gjennomgått et hemoragisk infarkt i nucleus subthalamicus som ble verifisert med MR. Hemiballisme er klassisk ved en slik skade, men som oftest sees det også sammen med mildere chorea. Det er anslått at cirka 1 % av de med første gangs hjerneslag utvikler akutt eller forsinket begvegelsesforstyrrelse, hyppigst i forbindelse med hjerneblødning. Hyperkinesi i form av hemichorea-hemiballisme er vanligst, og ni av ti blir kvitt symptomene innen seks måneder (1).
Chorea (av gresk khoreia ‘dans’) er et klassisk nevrologisk symptombilde med ufrivillige, rykkvise, vridende eller danselignende bevegelser. Det er assosiert med funksjonssvikt i basalgangliene, og antas å skyldes overaktivitet i dopaminerge nettverk. De choreatiske bevegelsene kan ramme både ansikt og ekstremiteter, og kan variere fra milde intermitterende gestikulasjoner og grimaser til å være voldsomt invalidiserende. Når proksimale ledd som skulder og hofte er involvert, og utslagene er kraftige, kalles det gjerne ballisme (av gresk ballein ‘å kaste’). Som med andre bevegelsesforstyrrelser er det lettere å demonstrere enn å beskrive.
Den latinske betegnelsen chorea sancti Viti (sanktveitsdans, chorea minor) ble første gang benyttet på 1400-tallet. En britisk nevrolog på 1600-tallet knyttet symptombildet til giktfeber, derav eponymet Sydenhams chorea. Antistoffer mot betahemolytiske streptokokker som kryssreagerer med nevroner i basalgangliene, antas i dag å være årsaken. Chorea kan også forekomme ved andre autoimmune tilstander, som f.eks. systemisk lupus erythematosus, og en sjelden gang under graviditet (chorea gravidarum). Senil chorea har vært benyttet hos eldre som har utviklet symptombildet, men det er en foreldet betegnelse. Det finnes også arvelige tilstander som er assosiert med chorea; mest kjent er Huntingtons sykdom. Vel å merke var det den norske distriktslegen Johan Lund som først beskrev «setesdalsrykkja» i 1860 (2).
