Per Nortvedt, Finn Nortvedt
Smerte
Fenomen og etikk. 131 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 299
ISBN 978-82-05-50124-9
Målgruppen er sykepleiere, legestudenter eller andre helsearbeidere med interesse for smerter. Dette er ikke en lærebok, men presentasjon av filosofiske betraktninger rundt fenomenet smerte. Leseren må kunne reflektere rundt innholdet og vurdere det opp mot egen kunnskap rundt temaet.
Kapitlene er korte og lette å lese. Innholdsmessig skiller forfatterne dårlig mellom forskjellige smertetyper, f.eks. blir kreftrelaterte og ikke-kreftrelaterte smerter presentert uten klart skille. Dette kan fremstå forvirrende for studenter med begrenset oversikt i feltet, men for lesere med noe forhåndskunnskap kan temaet stimulere til refleksjon og diskusjon.
Boken inneholder noen påstander som jeg betviler og som ikke er forankret i referanser (f.eks. i kapitlet om placebo). Det var også vanskelig å forstå hva forfatterne definerer som palliativ behandling. Andre lesere vil sikkert finne andre områder som fremstår som uklare eller utfordrende, uten at det i seg selv må være noe negativt. Imidlertid vil en kunnskapsbasert diskusjon rundt tematikken kreve at leseren kan noe om smertefeltet fra før. Dette gjør at jeg mener boken ikke er så godt egnet for studenter.
For lesere med mer erfaring og kunnskap innenfor kronisk smerte tror jeg boken vil kunne by på muligheter for refleksjon som blir mer enn synsing. Jeg vil derfor anbefale den til klinikere med både teoretisk og klinisk erfaring.
For min egen del fikk boken meg til å reflektere over enkelte tema, spesielt det at klassifikasjon av smerte er en fin ting og at det går an å forenkle begrepet kronisk smerte. Jeg fikk også noen nye tanker om når og hva man kan definere som placebobehandling. Det forekommer nok ikke ofte at pasienter blir forskrevet placebo i stedet for virksom medisin. Forfatternes påstand om at det skjer, kan imøtegås av min egen synsing om at det ikke skjer, siden verken jeg eller forfatterne har noe empiri å vise til.
Min oppfatning er at denne boken må leses med det formål at innholdet skal diskuteres. Den egner seg derfor som litteratur i videreutdanning/spesialisering hvor man gjennom diskusjoner kommer frem til en konsensus, definerer uenigheter eller stimulerer til å finne empiri rundt temaene som blir tatt opp.
