Avdelingsleder på Oslo kommune sin Helsestasjon for kjønn og seksualitet, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, Ingun Wik har i sin kommentar stor uro for at barn og unge med kjønnsinkongruens skal utredes i spesialisthelsetjenestens barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Hun opplever at NBTS barn og unge på den måten tviholder på «den psykiatriske tenkingen», selv om transseksualisme nå flyttes «ut av den psykiatriske diagnosemanualen, og over til tilstander knyttet til seksuell helse». Uavhengig av om diagnosen ligger i psykiatrisk eller seksuell helse kapittel bør barn og unge med kjønnsinkongruens få en bred kartlegging av både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som utgjør deres livssituasjon. Det å skulle utredes for og eventuelt starte behandling for kjønnsinkongruens er en omfattende medisinsk intervensjon som krever kartlegging av alle faktorer. Dette for å sikre en optimal utredningssituasjon for barnet og ungdommen. På lokale barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker arbeider ulike profesjoner med barnespesifikk kompetanse sammen for å gi optimal støtte til barnet og ungdommen. Noen vil etter en slik kartlegging ikke har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, andre vil. HKS er en tjeneste i primærhelsetjenesten, og personer som søker seg til dem må informeres om at riktig nivå i helsetjenesten for en henvisning til en nasjonal behandlingstjeneste er lokal barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i spesialisthelsetjenesten. Selv om en henvisning til utredning ved NBTS må komme fra spesialisthelsetjenesten vil NBTS selvfølgelig samarbeide med andre som har kontakt med denne pasientgruppen. Vår praksis er for øvrig i tråd med føringer gitt av helse- og omsorgsdepartementet, der nasjonale og flerregionale behandlingstjenester har ansvar for at det utarbeides egne henvisningskriterier og at disse blir gjort kjent for aktuelle henvisere (lov om spesialisthelsetjenesten § 2-1a og Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus).
