Kommentaren fra Ledal i Hjernesvulstforeningen er i tråd med funnene i pilotstudien ved Sunnaas sykehus som ble utført for å få oversikt over rehabiliteringsbehovene hos pasienter etter behandling for hjernesvulst. Studien var et samarbeid med Radiumhospitalet som henviste utvalgte pasienter til en tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehov.

Pasientenes rehabiliteringsbehov viste seg å være forskjellige og kunne ikke uten videre tegnes inn i et pasientforløp basert på svulsttype alene. Halvparten av pasientene hadde behov for tverrfaglig høyspesialisert rehabilitering, og en tredjedel hadde behov for kortvarig poliklinisk oppfølging og utredning i rehabiliteringssykehus. Den kognitive komponenten viste seg å være en hovedutfordring for flertallet.

Rehabilitering for pasienter med følgetilstander etter hjernesvulst og -behandling er et fagfelt i sin spede begynnelse, og står i sterk kontrast til de veletablerte og godt kjente rehabiliteringstilbudene for pasienter med hjertesykdom, hjerneslag og funksjonshemninger etter traumatisk hjerneskade. Dette til tross for at funksjonstapet for pasienter med hjernesvulst kan sammenliknes med utfordringer som for eksempel pasienter med traumatiske hjerneskader står overfor.

Hvordan kan man best vurdere rehabiliteringsbehovet for hjernesvulstpasienter etter behandling?
Rimehaug påpeker i sin kommentar at «Pakkeforløp helt hjem» vil lansere bruk av et behovsvurderingsskjema. Det er et godt hjelpemiddel hvis det faktisk blir tatt i bruk for alle pasienter, og kan bidra til økt fokus på siste del av pakkeforløpet. For den som er rammet av hjernesvulst, er det helt avgjørende at det er like stort fokus på hele forløpet. Et reddet liv skal også leves.
.