I debattinnlegget beskriver artikkelforfatterne at kreftpasienter med hjernesvulst får et mangelfullt rehabiliteringstilbud og at det er behov for mer systematikk rundt utredning av rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensiale blant pasienter med hjernesvulst. Denne pasientgruppen har særskilte utfordringer, samtidig er det problematikk som gjelder flere kreftpasienter også med andre diagnoser.

Kreftbehandling kan for mange være en stor påkjenning fysisk, psykisk og sosialt, både under behandling, men også i lang tid etter behandling i form av ulike seneffekter. Kreftforeningen har nylig gjennomført en større undersøkelse blant 1084 kreftpasienter hvor vi har undersøkt kreftpasienters behov for og erfaringer med rehabilitering (1). Funnene i denne undersøkelsen støtter opp under det forfatterne beskriver. Flere rapporterer om udekkede behov for rehabilitering og bare 1 av 3 er helt eller delvis enige i at de har fått et godt nok rehabiliteringstilbud. Bedre systematikk rundt kartlegging av behov og informasjon om hvilke tilbud finnes, er viktig. Det samme er en styrking av rehabiliteringstilbudene til kreftpasienter, samt mer kunnskap om hva som er de mest effektfulle tiltakene.

Referanser:

1) Kreftforeningen. Å leve med og etter kreft. En undersøkelse blant kreftpasienter og pårørede i Kreftforeningens brukerpanel. [Internett]. Oslo: Kreftforeningen; 2019 [hentet 01.07.2019]. Tilgjengelig fra: https://kreftforeningen.no/wp-content/uploads//2019/04/Rehabiliteringsra...