Ekeberg og Hems artikkel om forebyggelse av selvmord, er både reflektert og i høy grad betimelig. Når det gjelder bruk av skjema for selvmordsevaluering , har jeg sett at LIS-leger intervjuer og fyller ut skjema uten å vurdere kvaliteten av relasjonen med pasienten. Kan legen stole på det den suicidal pasient sier om sine planer for selvmord? Hvis ikke, er vurderingen verdiløs.

En anekdote: Den nyansatte LIS legen blir bedt om å vurdere en pasients selvmordsfare. Hun kjenner ikke pasienten fra før. Hun stiller alle spørsmål i skjema, og konkluderer med ingen selvmordsfare. Når hun kommer på avdelingen neste dag, får hun til sin fortvilelse høre at pasienten tok livet av seg på natten. Hun lærte to ting: Vurder om du virkelig kan stole på at den suicidale pasienten snakker sant. Hvis ikke, er spørsmålene kanskje verdiløse. Bruk nok tid på å bygge opp en relasjonen hvor du kan stole på at pasienten snakker sant. Har du ikke denne tiden, ikke påta deg å vurdere. Selvmordsfaren er fortsatt tilstede.