Etter at jeg skrev min første kommentar, er jeg blitt gjort oppmerksom på Walby, Myhre og Kildals rapport fra desember 2018, som forfatterne nå har presenterer i dette kommentarfeltet. Det kan i denne sammenheng være relevant å vise til rapportens forord, hvor lederen for NSSF, professor Mehlum skriver:
«Nærmere halvparten av alle selvmord i Norge skjer i gruppen av pasienter som har hatt kontakt med spesialhelsetjenestene innen psykisk helse og rus innenfor det siste året før sin død. Dette er svært høye tall både i antall og andel, og de bør fungere som en vekker for alle politikere og fagfolk på feltet, og ellers alle samfunnsengasjerte mennesker. Psykisk uhelse er en svært sentral risikofaktor i selvmord, og tallene i denne rapporten viser at personer som har tatt sitt eget liv i høy grad har vært i kontakt med hjelpeapparatet i tiden før sin død».
Samfunnsengasjerte mennesker – som ofte har et kunnskapsgrunnlag basert på direkte erfaring og observasjon – ville nok mene at kategorien «selvmord under innleggelse i psykiatriske klinikker» er for snever til å meningsfylt diskutere tiltak for å redusere selvmordsraten i psykiatrien. Med den organiseringen vi finner i psykisk helsevern, hvor klinikkene driver akuttbehandling, synes kategorien «selvmord under og etter behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling» å være mer egnet til å danne grunnlag for målrettede og systemrettede tiltak for å få selvmordsraten ned. Det politikerskapte «pakkeforløpet» peker i samme retning.