Kommentar
Svar til Sigfried Wenus
Ja, det finnes en rekke studier som indikerer at kraftig soleksponering av hud som ikke vanligvis er solutsatt gir litt økt risiko for melanomer, og det indikerer at sollys har en viss betydning i utviklingen av maligne melanomer. Men vi er ikke i nærheten av noen forklaring på den mangedoblingen av insidens og dødelighet som har funnet sted.
Min kronikk er et hjertesukk. Jeg får vondt når jeg ser mødre smøre solkrem i ansiktet på barna bare de skal ut og sykle. Helsemyndighetene anbefaler selv brune mennesker å bruke solkrem når de skal utsettes for sol, noe de overhodet ikke trenger. Baksiden av å fremstille saken som at solkrem forebygger melanomer er også at man dermed gir pasienter som er i ferd med å dø av melanomer en beskjed om at de har skylden, noe de ikke har.
Og så er det alt det andre vi ikke vet. Er det for eksempel trygt om uløselige mikrokrystaller fra solkremer blir tatt opp av lymfesystemet? Går vi glipp av andre helsefremmende effekter av sollyset enn D-vitamin om vi bruker solkremer? For alt vi vet kan bruk av solkrem totalt sett øke dødeligheten og sykeligheten i befolkningen.
Det vi vet er at soling er en kilde til glede og velvære, og den gleden bør vi ta tilbake. Man bør sole seg ofte, men ikke lenge, og uten solkrem. De som har spesielt lysfølsom hudtype bør bare sole seg i korte perioder, og ellers bruke dekkende klær.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten