Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red.
Asylsøkere og flyktninger
Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449
ISBN 978-82-15-03151-4
Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere. De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?
Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.
Redaksjonen har bestått av Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem og Irma Julardzija ved Rådet for psykisk helse. 31 forfattere har bidratt til bokens 21 kapitler som tar for seg en rekke tema og som alle skrevet som selvstendige deler. Teksten er lettlest, og sentrale referanser følger hvert kapittel.
Boken starter med å sette migrasjon i en historisk kontekst ved å henvise til blant annet norske jøders flukt og til tvangsevakueringen av Finnmark under andre verdenskrig. Deretter følger tema som seksuell helse, kjønnsrelatert vold og kjønnslemlestelse, helsefremmende arbeid i asylmottak, kommunikasjon, og livet etter bosetning. Det er gledelig å lese at helsehjelp til papirløse i Norge har fått et eget kapittel. Dette er en pasientgruppe helsepersonell ikke møter så ofte i hverdagen, og som de fleste av oss har behov for å lære mer om.
Enkelte av kapitlene kunne trolig vært slått sammen og kortet ned grunnet tidvis overlapping. Redaksjonens ønske er å nå alle dem som i kraft av sitt virke eller frivillig arbeid er i kontakt med asylsøkere og flykninger. Flere av temaene som tas opp er nyttig kunnskap for legen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Teksten kunne med fordel inkludert bidrag fra flere frivillige aktører. Utrolig mye bra arbeid har blitt gjort i aktivist- og frivilligmiljøet i Norge de siste årene. Medlemmer i støttegrupper, moskeer og andre foreninger opprettet av dem som selv har flyktningbakgrunn burde også hatt en sterkere stemme i en så viktig bok.
