I et tidligere innlegg i Tidsskriftet (1) omtalte jeg netthinneblødningenes betydning i diagnostikken av «filleristing» av spedbarn (påført hodeskade; abusive head trauma, AHT), med bakgrunn i litteratur som har påvist svært høy prediktiv verdi nettopp av utbredte, bilaterale netthinneblødninger. Lynøe og Eriksson har nylig kommet med et tilsvar i Tidsskriftet (2), som jeg gjerne vil kort kommentere.

Lynøe og Eriksson medgir at studien til Vinchon og medarbeidere (3) er en av de best gjennomførte studier om AHT, i det de kun inkluderte barn der AHT var innrømmet eller ulykke var bevitnet. Hensikten var å finne frem til hvilke kliniske funn som var sterkest assosiert med AHT. Forfatterne fant at utbredte netthinneblødninger (severe retinal haemorrhages) var det enkeltfunn som hadde høyest spesifisitet, 97%. Lynøe og Eriksson fastholder imidlertid sin kritikk av studien, både fordi de mener at en så høy spesifisitet i seg selv er suspekt, og fordi man ikke med sikkerhet kan vite omstendighetene omkring innrømmelsen fra gjerningspersonen. Å avvise et klinisk funn a priori fordi det har en svært høy spesifisitet vis a vis en gitt sykdomstilstand, er etter min mening ganske spesielt.   

Videre avviser Lynøe og Eriksson at de har feiltolket artikkelen til Mulvihill og medarbeidere (4). De lar imidlertid være å ta stilling til min påpekning at problemstillingen i den aktuelle artikkelen er en annen. Deres konklusjon på artikkelen er at RetCam foto av netthinneblødninger generelt er så usikkert at dette overhodet ikke kan tillegges noen diagnostisk verdi vis a vis AHT. Dermed viser de at de stadig ikke har skjønt hva den aktuelle studien viser. Lynøe og Eriksson påstår videre at American Academy of Ophthalmology (AAO) ikke lenger står inne for betydningen av «vissa typer av retinala blødningar» i forhold til AHT, med et leserbrev som referanse (5). Dette er imidlertid helt feil - på hjemmesiden til AAO kan man tvert i mot lese i et «Clinical Statement» fra 2018: «Multiple (too numerous to count), bilateral, and multilayered hemorrhages that extend to the periphery of the retina are highly specific for AHT”. (6). Dette illustrerer igjen at Lynøe og Eriksson ikke har tatt seg umake med å sette seg grundig inn i litteraturen.

For undertegnede fremstår det som underlig at en professor i medisinsk etikk synes å se som sin viktigste oppgave å svekke troverdigheten i de beste kliniske studier som er gjennomført i dette svært vanskelige forskningsfeltet. Det alvorligste er at Lynøe og Eriksson med sine distanserte evidenskrav svekker samfunnets mulighet til å verne de aller svakeste, nemlig spedbarn som utsettes for vold fra dem som skulle være omsorgspersoner.  

Referanser

1. Haugen OH. Netthinneblødninger og filleristede spedbarn. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139(8). doi: 10.4045/tidsskr.19.0196
2. Lynøe N, Eriksson A. Ja till ömsesidig respekt, men tyvärr nej til enighet. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139(14). doi: 10.4045/tidsskr.19.0585
3. Vinchon M, de Foort-Dhellemmes S, Desurmont M et al. Confessed abuse versus witnessed accidents in infants: comparison of clinical, radiological, and ophthalmological data in corroborated cases. Childs Nerv Syst 2010; 26: 637–45.
4. Mulvihill AO, Jones P, Tandon A, Fleck BW, Minns RA. An inter-observer and intra-observer study of a classification of RetCam images of retinal haemorrhages in children. Br J Ophthalmol 2011; 95: 99–104.
5. Galaznik J. Postmortem orbital haemorrhage in the investigation of child abuse. Am J Forensic Med Pathol 2010; 31: e7-9.
6. American Academy of Ophthalmology. The Eye Examination in the Evaluation of Child Abuse - 2018. https://www.aao.org/clinical-statement/eye-examination-in-evaluation-of-child-abuse-2018#GuidanceforPhysicians Lest 13.12.2019.