I den beste verden av alle verdener behersker enhver lege på akutt mottak det otonevrologiske felt med alle dets diagnostiske tester samt har mulighet for verifikasjon gjennom øyeblikkelig tilgang på MR-undersøkelse. Jeg deler helt Frederik Goplens ønske om en otonevrologisk opprustning. Men, som i alle andre forhold i livet må vi innta en pragmatisk holdning.

Den velfungerende algoritme ble fremlagt som hjelp for den ikke-otonevrologisk orienterte kollega. Til og med blant ØNH-leger er det høyst ti prosent som er fascinert av dette feltet. Den store majoritet er bekymret for å feiltolke den akutt svimle pasient. Rekken av tester du nevner forutsetter at man kan sin otonevrologi, hvilket vi kan, men mange andre ikke kan. Virkeligheten i distriktsnorge er at man ikke alltid har tilgang til alt, så som MR-undersøkelse. Som bekjent er det fortsatt vinter i Norge, med problematiske transportforhold. Fortsatt er det mange unge leger som står i vakt alene og mange fastleger mangler trygghet i otonevrologisk diagnostikk.

Derfor skrev jeg denne artikkel med den enkle algoritme. Som bekjent er det ikke helt feil å ha noen enkle grep som tilhører begrepet ‘bed-side medisin’. Altså klinisk diagnostisering med sine hender, øyne, øre, nese og hjerne!

Goplen nevner en rekke otonevrologiske tilstander som ikke skal neglisjeres. Det har han så rett i. Det er av ytterste viktighet, at kunnskap i otonevrologi blir fremmet. Algoritmen er kun anvendelig på den helt akutte tilstand, og har kun til hensikt å differensiere mellom CNS-relatert- og otogen-relatert vertigo samt å påvise otogen vertigo med akutt alvorlig genese.