Det var med stort vemod vi mottok budskapet om at vår gode venn og kollega Kaare R. Norum (f. 1932) døde etter et kort sykeleie 22. november 2019, nesten 87 år gammel. Han ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1958, dr.med. i 1966 og professor i medisin (ernæringsvitenskap) ved Universitetet i Oslo i 1973. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet (1986–88), universitetsrektor (1999–01) og mangeårig rådgiver for WHO. Kaares personlige og kontaktskapende stil preget all hans virksomhet. Han var vennlig, direkte, folkelig og med betydelig sans for humor.
Som professor i ernæring gjorde Kaare faget kjent for det norske folk og langt ut over landegrensene. Han forstod at sunt kosthold har stor betydning for folkehelsen, og han brukte utradisjonelle midler for å påvirke mat- og helsepolitikk og folks matvaner. Dette kom særlig til uttrykk i arbeidet som leder i Statens ernæringsråd (1971–98). Kaares kunnskaper og engasjement førte til at praktisk matvarepolitikk ble endret, og folket fikk direkte kunnskap via hans formidling i Fjernsynskjøkkenet sammen med Ingrid Espelid Hovig.
Kaare var særlig engasjert i forskning omkring kolesterol, fettsyrer og fettløselige vitaminer. Denne kunnskapen var grunnlaget for hans innsats for folkehelsen, spesielt når det gjaldt hjerte- og karsykdommer og kreft. Sammen med professor Egil Gjone oppdaget han en sjelden sykdom (LCAT-mangel) som har lært oss mye om kolesterolomsetningen.
Kaare hadde en meget god evne til å få folk til å trives i hans nærvær, ikke minst takket være den uformelle og rause stilen. Han syklet i en årrekke til og fra jobben med matpakken og papirene i en bruskasse på bagasjebrettet, og favorittuttrykket var: «Så lenge det er sykkel, er det håp!». Han hadde en uvanlig god evne til å skape et kreativt og godt forskningsmiljø rundt seg.
Norsk ernæringsvitenskap og Universitetet i Oslo er blitt fattigere ved Kaares bortgang. Våre tanker går til Kaares nærmeste familie, og vi lyser fred over hans gode minne.
