Om lag 10 % av norske syvåringer strever med vannlatingsforstyrrelser. Heldigvis finnes det behandling – og det er dette som er tema i andre episode av Tidsskriftets podkast Stetoskopet.
– Dette er et kjempestort problem, og det er veldig vanlig. I en førsteklasse vil det være to til fire barn som har en form for vannlatingsforstyrrelse, sier Anna Bjerre.
Hun er spesialist i barnesykdommer, overlege ved Rikshospitalet og én av flere forfattere bak en klinisk oversikt med tittelen «Vannlatingsforstyrrelser hos barn – en praktisk tilnærming». Artikkelen er publisert i Tidsskriftets utgave 2/2020.
Nå vi snakker om vannlatingsforstyrrelser, mener vi barn som ikke blir tørre – enten på dag- eller nattestid – til forventet tid. Fra fem års alder forventer man at barn er tørre, forteller Bjerre.
– Tisser barnet på seg av og til, så er det ikke nødvendig med lege. Men er det et vedvarende, daglig problem, bør man undersøke om det er noe galt. Dette er jo slitsomt for familien – det er strevsomt å ha et barn som tisser på seg, sier Bjerre.
Hør episode 2 av Stetoskopet for å lære om hvordan vannlatingsforstyrrelser kan behandles:
Den kliniske oversikten tar for seg utredning og behandling av vannlatingsforstyrrelser. Det som kalles daginkontinens – at barnet tisser på seg i løpet av dagen – har andre årsaken enn enurese, eller sengevæting. Dermed skal det også behandles på ulike måter. Likevel er det noen ting som bør være på plass i alle tilfeller for at behandlingen skal bli en suksess.
– Vi må vite om barnet er motivert, og om barnet er modent nok. Det er bedre å vente litt enn å prøve å stresse og starte behandling for tidlig. Det kan bli bare mas, forteller Bjerre.
– Hva er den viktigste faktoren for at behandlingen skal fungere godt?
– Utholdenhet, tror jeg. At man er systematisk, og bruker tid.
