Splittelsen mellom legene som jobber på i det private og de som ikke gjør det, er noe jeg ikke hadde sett for meg da jeg startet i en dropin klinikk for et år siden. Jeg hadde heller ikke sett for meg at redaktøren for det mest respekterte medisinske tidsskriftet i Norge skulle bruke tid og ressurser på å dele til alle leger i Norge følgende:
"Det er lett å henfalle til moralisering over kollegers bruk av legetittelen og utnyttelse av pasienters betalingsvillighet. Men det er vanskelig å se noe reelt høyere edlere motiv hos tilbyderne av visse typer private helsetjenester."
Jeg forstår at det ikke er lett å se rollen en person har på sin arbeidsplass når man ikke har vært der selv. At de som ikke har vært der, ikke kan se for seg hvor takknemlig en pasient kan være for å bli behandlet uten å måtte bytte fastlege. Hvor mye de har på hjertet som ikke kan vente i 2-3 uker på å snakke om noe de allerede har kviet seg for å ta det opp med en lege over lengre tid. Det er heller ikke lett å se for seg den utenlandske pasienten som kan komme på en dropin klinikk istedenfor å vente i 6 timer på sin tur på legevakten. Jeg skjønner det.
Men, alle leger skal være enige i at man ikke skal gjøre skade. Leger skal helbrede, lindre og trøste. Pasienten skal behandles med omsorg. Det er meg veldig forunderlig at det er så vanskelig for leger å behandle en annen lege likt.
Nå syns jeg det er på tide at man kan behandle hverandre med omsorg. Det er lett å peke fingre, men å gjøre noe aktivt for å samle helsevesenet det er det vanskelige. Det private er nok kommet for å bli. Veien videre er antageligvis ikke å belære de legene som prøver seg fram her.