I løpet av høsten 2015 kom det nesten tre ganger så mange asylsøkere til Norge som i de to foregående årene (1 ). Det la press på systemet for mottak av asylsøkere, deriblant helsesystemet. En rekke spørsmål om hvordan vi møter asylsøkeres helseutfordringer, ble reist, inkludert helseundersøkelser og oppfølging av eventuelle undersøkelser (2 , 3 ).
En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse i Norge og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort (4 ). Ved positivt svar på søknaden får asylsøkere oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag (4 ). Asylsøkere har de samme rettighetene til helsehjelp som den øvrige befolkningen. Rettighetene gjelder både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Asylsøkere er medlemmer av folketrygden og betaler egenandeler (5 ). Stressorer forbundet med årsakene til at man har søkt asyl, sosioøkonomisk status og en livssituasjon preget av usikkerhet gjør at asylsøkere kan anses å være spesielt sårbare (6 –8 ).
Målet med denne utforskende litteraturoversikten (scoping review på engelsk) var å kartlegge omfanget av den faglige kunnskapen om asylsøkeres helse og bruk av helsetjenester i Norge.
Kunnskapsgrunnlag
Våre inklusjonskriterier var at publikasjonene omhandlet asylsøkernes helse eller bruk av helsetjenester. Vi begrenset søket til norsk- eller engelskspråklige fagfellevurderte artikler og faglige rapporter, som vi anså som tilstrekkelig for å kartlegge kunnskapen om norske forhold. I vår beskrivelse av metode og design har vi spesielt skilt mellom kvalitative studier, der man har utforsket og fortolket erfaringene til asylsøkere og behandlere, og kvantitative studier, der man i hovedsak har brukt statistiske metoder.
Emneordet «refugees» (som er et databasenøkkelord som også rommer asylsøkere) ble brukt i søket, i tillegg til Folkehelseinstituttets forhåndslagede filter for å identifisere forskning gjennomført i Norge eller om Norge. Et testsøk i Embase og Medline viste at det ikke var nødvendig å begrense søket ytterligere, da det allerede var få treff. Filteret som ble brukt i Embase og Medline, ble tilpasset de andre databasene. Søkestrategien (se appendiks 1 på tidsskriftet.no) ble anvendt i 12 databaser (se appendiks 2 på tidsskriftet.no).
I november 2017 sorterte vi resultatene fra det første søket etter publikasjoner i tidsrommet 1. januar 2007–23. november 2017 (n = 474). Tre forskere ved Folkehelseinstituttet gikk først gjennom tittel og sammendrag på hver sin tredjedel av resultatene. Det endelige utvalget ble bestemt på et sorteringsmøte der også en fjerde forsker deltok, og 85 publikasjoner ble valgt ut for gjennomlesing i fulltekst etter konsensus mellom forskerne. Oppdateringssøket (n = 238) ble gjennomført i oktober 2019 for å inkludere publikasjoner fram til 1. oktober 2019. Sorteringen fulgte prosess og kriterier som beskrevet over, og ytterligere 29 publikasjoner ble inkludert for gjennomlesning.
Av de 114 publikasjonene som ble valgt ut på bakgrunn av tittel og sammendrag, var det 28 publikasjoner som viste seg å møte inklusjonskriteriene etter full gjennomlesing (9 –36 ). Én rapport fikk vi ikke tilgang til grunnet betalingsmur. Søkeprosessen er sammenfattet i figur 1.
Figur 1 Flytdiagram over inklusjonsprosessen i litteraturutvelgelsen.
Resultater
De inkluderte publikasjonene besto av 22 fagfellevurderte artikler og seks rapporter. Publikasjonene omhandlet psykisk helse (n = 15), infeksjonssykdommer (n = 8), ernæring (n = 3), funksjonsnedsettelser (n = 1) og helsetjenesteforskning (n = 1). Åtte fagfellevurderte artikler omhandlet enslige mindreårige asylsøkere. Resten var enten ikke aldersspesifisert eller omhandlet asylsøkere over 18 år. Det var fem kvalitative studier, to intervensjonsstudier, tre kombinasjonsstudier og 18 kvantitative observasjonsstudier (se appendiks 3 på tidsskriftet.no).
Psykisk helse
Syv av åtte kvantitative studier omhandlet enslige mindreårige asylsøkere (9 –15 ). I flere studier så man på prevalens av psykiske lidelser og symptomer i denne gruppen (10 –14 ), i all hovedsak posttraumatisk stress, depresjon og angst. Meyer DeMott og kolleger gjennomførte en intervensjonsstudie der de undersøkte hvorvidt tidlig gruppeintervensjon kunne redusere symptomer på traumer og øke livskvaliteten (15 ). I en annen studie undersøkte man nivåer av psykologisk stress hos enslige mindreårige asylsøkere gjennom spesifikke steg i asylsøkerprosessen (9 ).
I én studie undersøkte man forventninger til fremtiden blant voksne asylsøkere innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger sammenlignet med andre innvandrere (16 ). De kvalitative studiene var hovedsakelig fokusert på hvordan forholdene rundt asylsøkerne, spesielt det psykososiale miljøet, påvirket deres mentale helse under oppholdet i mottak (17 –19 ).
Fire rapporter dreide seg om psykisk helse. Lauritzen og kolleger gjennomførte en kvalitativ oversikt over barns psykiske helse i asylmottak (20 ). I en annen rapport undersøkte man tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak (21 ). Jakobsen og kolleger validerte oversatte kartleggingsinstrumenter for å oppdage psykiske lidelser blant nyankomne voksne asylsøkere (22 ). De fant høyere nivåer av psykiske lidelser enn tilsvarende undersøkelser. En siste rapport omhandlet et gruppebehandlingsprosjekt for barn og foreldre i mottak som skulle forebygge psykiske lidelser hos asylsøkerbarn og deres foreldre (23 ).
Infeksjon
Det var åtte kvantitative fagfellevurderte artikler om infeksjonssykdommer som ble inkludert. Flest artikler omhandlet screeningprogrammet for tuberkulose, med fire artikler av Harstad og kolleger som så på oppfølging og organisering (24 –27 ). Danielsen og kolleger modellerte effekten av å prioritere mellom screening av tuberkulose og meticillinresistente S. aureus (28 ). I to artikler tok man også for seg prediktive verdier ved ulike tester (29 , 30 ), og Guzman-Herrador og kolleger så på den største gruppen av tuberkulosegenotyper for å identifisere svakheter i screeningprogrammet (31 ).
Ernæring
Én artikkel beskrev at nylig ankomne innvandrere fra Afrika og Asia hadde lave nivåer av vitamin D sammenlignet med referanseverdier (32 ). Henjum og kolleger har publisert to tverrsnittsstudier om nyankomne asylsøkeres kosthold og matsikkerhet (33 , 34 ). I den ene fant man at asylsøkere bekymret seg for å ha nok mat (33 ), i den andre at kostholdsvariasjonen hos asylsøkerne var mangelfull (34 ).
Annet
Ved hjelp av en breddeundersøkelse og en dybdeundersøkelse kartla Kittelsaa og kolleger forekomsten av funksjonsnedsettelser blant barn og unge (0–18 år) i mottak samt ivaretakelsen av disse barna i mottak, helsevesen og undervisningssektoren (35 ). Lillevik og kolleger så på bruken av tilrettelagt avdeling for asylsøkere med helseutfordringer. Tiltaket ble funnet viktig, men kvaliteten på tjenesten varierte (36 ).
Diskusjon
I denne utforskende litteraturoversikten fant vi at forskning på helsen til asylsøkere i Norge hovedsakelig omhandlet psykisk helse og tuberkulose.
Det relativt store fokuset på psykisk helse sammenfaller med andre kunnskapsoppsummeringer og rapporter om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (37 , 38 ). Det var få studier om enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og i kun én av disse så man på forekomsten av psykiske lidelser (39 ). Det kan være etisk krevende å gjennomføre helseforskning på yngre barn, men det er samtidig en særlig sårbar gruppe som har særlige rettigheter i møte med helsevesenet. God kunnskap er derfor viktig. Til tross for det relativt store fokuset på psykisk helse i forskningen og høy forekomst av psykiske lidelser hos enslige mindreårige asylsøkere, beskriver studier også at de psykiske helseplagene i stor grad ikke blir fulgt opp eller behandlet (17 ). Å stille spørsmål om folks psykiske helse uten å ha en plan for behandling og videre oppfølging kan være etisk utfordrende (40 , 41 ).
Utenom tuberkulosescreeningen, som er den eneste lovpålagte helseundersøkelsen som asylsøkerne får, var det få artikler der man tok for seg den somatiske helsen til asylsøkere. Tuberkulose er meldepliktig, og det finnes god data på sykdommen i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som inneholder informasjon om pasienters landbakgrunn og herkomst. Enkelte forfattere påpekte hvor vanskelig det er å kartlegge helsen til asylsøkere som gruppe, blant annet fordi de faller utenfor vanlige befolkningsundersøkelser (42 ). Det kan være nyttig for ansvarlige instanser å vurdere hvordan viktig informasjon og statistikk om asylsøkere lettere kan samles inn i fremtiden, for eksempel gjennom rask tildeling av D-nummer.
Vi fant ingen artikler om andre viktige temaer, som for eksempel kroniske sykdommer som diabetes, kardiovaskulære lidelser, mødre- og reproduksjonshelse eller tannhelse (43 ). I en tilsvarende studie fra Tyskland var psykisk helse (59 % av artiklene) og infeksjonssykdommer (23,5 %) (44 ) også de mest beskrevne temaene, og forskning på kroniske sykdommer og på mor–barn-helse ble etterlyst. I en annen oversiktsstudie fra Tyskland fant man et bredt spekter av ikke-smittsomme sykdommer blant asylsøkere (45 ), men at forekomstene var overraskende små. Det drøftes hvorvidt dette kan skyldes at asylsøkere i utgangspunktet er en selektert gruppe. Dette kalles «frisk innvandrer-effekten», altså at kun de friskeste i et utsatt område velger eller har mulighet til å migrere.
En styrke ved denne litteraturoversikten er det omfattende søket i 12 databaser med relativt bred søkestrategi. Søkestrategien ble begrenset til artikler publisert etter 2007. Det er derfor mulig at kunnskapen på feltet er noe bredere enn hva denne studien viser. Siden studien ikke er en systematisk oversikt og formålet var å beskrive omfanget av fagkunnskapen på et bredt definert tema, ble det ikke gjort en kvalitetsvurdering av publikasjonene. Vi kan derfor ikke si noe om graden av tillit vi kan ha til forskningsresultatene som er beskrevet.
Med unntak av smittsomme sykdommer er det forsket lite på asylsøkeres somatiske helse og bruk av helsetjenester i Norge. Vi vet lite om hvorvidt mønsteret i asylsøkeres bruk av helsetjenester skiller seg fra majoritetsbefolkningen.
