Hendelser av stor samfunnsmessig betydning førte til dårligere humør hos amerikanske turnusleger.
Foto: Reuters / NTB Scanpix
Vi vet etter hvert en del om hvordan arbeidspress, stress, vaktbelastning og jobb–hjem-balanse påvirker legers livskvalitet. Det er gjort mindre forskning på hvordan ytre samfunnsmessige og politiske hendelser påvirker legers trivsel.
I en studie som er publisert i tidsskriftet The BMJ, ble over 2 300 turnusleger i USA, såkalte interns, fulgt i perioden 2016–18 (1). Legene ble bedt om å skåre humøret sitt daglig på en skala fra 1–10. Skårene ble så koblet mot noen sentrale hendelser av politisk og ikke-politisk natur i det amerikanske samfunnet i perioden.
Selvrapportert humør sank etter presidentvalget i 2016 (gjennomsnittlig fall 0,32; 95 % KI 0,45–0,19), presidentinnsettelsen (0,25; 0,37–0,12) og innreiseforbudet for personer fra muslimske land (0,21; 0,34–0,07). Humøret steg etter beslutningen om ikke å separere migrantfamilier på Mexico-grensen (gjennomsnittlig økning 0,16; 0,01–0,30). Tre hendelser av politisk natur, som å sende soldater til grensen mot Mexico, førte ikke til målbar endring av humøret. Ingen hendelser definert som ikke-politiske påvirket legenes humør.
– Det er kjent fra før at negative personlige livshendelser påvirker psykisk helse og trivsel også blant norske leger. Det originale funnet i denne studien var at politiske samfunnshendelser påvirket humøret til de unge legene, sier Reidar Tyssen, som er professor i medisinske atferdsfag ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
– Endringene var størst hos kvinner og minst blant leger i Sørstatene, noe som ikke er uventet ut fra den politiske debatten om den nåværende presidenten i USA, mener Tyssen.
– Humørendringene var likevel mindre enn hos dem som blir deprimerte i turnustiden, sier Tyssen, som har liten tro på at hendelsene kan påvirke legenes pasientarbeid, slik forfatterne antyder.
