Kari J. Kværner
Hjernemysterier
Å lede seg selv og andre. 294 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 429
ISBN 978-82-450-2699-3
Mange av oss skulle ønske at vi kjente til den enkle veien til endring og bedre vaner hos oss selv – og at andre gjorde det samme. Med Hjernemysterier ønsker Kværner å gi prosjektledere, endringsagenter og konsulenter en «hjernereise» slik at leseren skal lære «å lede med hjernen». Blir det en reise inn i mystiske farvann med nye oppdagelser og erkjennelser underveis?
Boken har fem hoveddeler med underkapitler. Forfatteren siterer fortløpende i teksten og det er en fyldig litteraturliste og stikkordsliste til slutt. Layouten er systematisk med noen illustrasjoner underveis som bidrar til å klargjøre teksten. Hvert underkapittel har en kortfattet oppsummering.
Kværners bok er ambisiøs, med stort kunnskapsgrunnlag og brede temaer. Omtalen av hjernen og hjernefunksjoner, både anatomisk, fysiologisk og psykologisk, står seg godt faglig sett. Samtidig presenterer forfatteren mange teorier om ledelse, læring, organisasjonsteori og samspill i et presist, men kortfattet språk. Det korthuggede og omfangsrike innholdet som er lagt inn på 294 sider, blir for denne leseren også bokens svakhet. Kompleksiteten og temaer berøres kun med korte avsnitt, der en del utsagn blir stående uten utdypende tekst som kunne ledet mot større refleksjon underveis. Det er også lite diskusjon omkring de teoriene som er lagt fram, noe som savnes spesielt når det er grenseflater mot humaniora, der forståelse er viktigere enn forklaring.
Det kan være utfordrende å skrive godt om ledelse og ledelsesteori, og litteraturen strekker seg fra mer eller mindre banale populærvitenskapelige artikler preget av moteord til omfangsrike lærebøker med dyptgående analyser av komplekse teorier. Kværner har med sin bok forsøkt å kombinere omtale av et utvalgt vitenskapelig grunnlag med korte beskrivelser av allmennmenneskelige opplevelser og erfaringer. Dette er prisverdig. Dessverre lanseres også noen nyord, som nevroledelse – der nevrovitenskap og kunnskap om hjernen vektlegges i et ledelsesperspektiv. Faren er at slike begreper blir synekdoter som undervurderer kompleksiteten og det store bildet, og dermed egner seg best som reklame for en retning innen ledelse. Dette kan også plasseres i en reduksjonistisk tradisjon der naturvitenskapelig nevrovitenskap dominerer uten å ta med seg humaniora eller samfunnsvitenskap.
Hjernemysterier er først og fremst en faktabok, og leserens reise inn mot hjernemysteriene får mange korte stopp der mer rom for undring hadde vært ønskelig.
