Sammensetningen er vel ikke mer enn forventet. Som leger er vi kliniske spesialister og fagpolitikere. Kliniske spesialister forholder seg til pasienter og sine spesialistområder. Medisinske politiker finner man i Helse- og Sosialdepartementet med underordnede institusjoner som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). Her er det mange dyktige fagfolk med bred faglig kompetanse. I denne situasjonen oppfatter jeg at klinikere og fagkompetansen i FHI har gitt de rette råd basert på den kunnskap vi har innen infeksjonsmedisin. Politiske myndigheter har dessverre ikke fulgt alle FHIs råd. Dette har fått sosiale, økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Jeg får inntrykk av at de politiske myndigheter er noe mer opptatte av å markerer politisk besluttsomhet enn å treffe de rette beslutningene. Vi vil aldri som ved tidligere pandemier få frem sikre tall om antall smittede og døde som vises på nettet per idag. Sikkert er det at med en eksponensiell økning i klodens befolkning møter «kong virus» og bakterier med en eksistens på 3,5 milliarder år også utfordringer i en sameksistens med homoslekten med sine snaue 2 millioner år. For å møte denne utfordringen trengs ikke først og fremst politikere og administratorer, men dyktige fagfolk.