Smittevern blant Oslo-ungdom under covid-19-pandemien

Materiale og metode

Resultater

Figur 1 viser at 9 915 (84 %) ungdommer rapporterte at de «i stor grad» eller «alltid» vasket hendene med såpe eller Antibac etter at de hadde vært ute blant folk. Mange rapporterte at de unngikk å håndhilse og klemme (n = 8 730, 74 %) og å være i større grupper (n = 8 565, 73 %), mens 5 859 ungdommer (50 %) rapporterte at de i stor grad eller alltid holdt 1–2 meters avstand. Med basis i gjennomsnittsskåren og kategoriseringen vi beskrev over, rapporterte 7 304 (62 %) av de 11 806 ungdommene som hadde svart på smittevernspørsmålene, at de i høy grad fulgte smittevernreglene.

Figur 1 Andel respondenter som rapporterte at de overholdt ulike smittevernregler under covid-19-pandemien. Oslo-ungdom besvarte spørreskjemaet 23.4.–8.5.2020.

Figur 2 viser at 9 962 ungdommer (92 %) hadde ganske eller veldig stor tillit til helsemyndighetenes håndtering av pandemien. Tilsvarende tall for statsministeren og regjeringen var n = 8 742 (80 %). Ungdommene hadde lavere tillit til at folk flest overholder smittevernregler (n = 5 255, 48 %). 8 408 (77 %) mente at reglene var så strenge som de burde være, 986 (9 %) syntes reglene var for strenge og 1 547 (14 %) syntes reglene burde vært strengere.

Figur 2 Andel respondenter som rapporterte at de hadde tillit til at myndigheter håndterte covid-19-pandemien og at folk fulgte smittevernreglene. Oslo-ungdom besvarte spørreskjemaet 23.4.–8.5.2020.

Vi undersøkte om rapportert oppslutning var relatert til sosiodemografiske faktorer (tabell 1). En større andel jenter (67 %) enn gutter (55 %) fulgte smittevernreglene i stor grad. Ungdom i de to øverste trinnene i videregående skole og ungdom med innvandrerbakgrunn rapporterte oftest at de fulgte reglene. Det samme gjaldt ungdom med bosted i ytre Oslo øst. Rapportert smittevernatferd varierte lite etter foreldrenes sosioøkonomiske status. Men ungdom med høyt karaktergjennomsnitt rapporterte oftere at de fulgte reglene enn de med lavere karaktergjennomsnitt.

Høy tillit var relatert til rapportert oppslutning om reglene, med omtrent like store oddsratioer for alle tre tillitsmål (se tabellene 2 og 3). Andelen som rapporterte å følge reglene i høy grad, var lavere for de som syntes at reglene var altfor strenge (40 %), sammenlignet med de som mente de var passe strenge (64 %) og de som syntes de burde vært strengere (71 %) (tabell 2).

Resultater fra enkle logistiske regresjonsanalyser med ujusterte oddsratioer er presentert i tabell 3, modell 1. Tabellen viser at resultatene holdt seg stort sett stabile når vi sammenligner enkle med multiple analyser hvor alle sosiodemografiske kjennetegn ble inkludert samtidig (tabell 3, modell 2), og størrelsen på oddsratioene forandret seg lite. I modell 3 ser vi at graden av tillit til at andre personer følger reglene, fortsatt var relatert til rapportert oppslutning om smittevern, mens betydningen av tillit til regjeringen og helsemyndighetene ble noe redusert. Resultatene viste også at høy sosioøkonomisk status hadde en viss betydning for å overholde smittevernreglene etter kontroll for andre sosioøkonomiske kjennetegn (modellene 2 og 3), mens det var ingen slik sammenheng i ujusterte analyser (modell 1).

Diskusjon

Vi fant at et klart flertall av Oslo-ungdom som svarte på undersøkelsen, rapporterte at de i stor grad eller alltid fulgte anbefalte smittevernregler under covid-19-pandemien. Det er derimot bare på spørsmålet om håndvask at et flertall av ungdom rapporterte at de alltid fulgte reglene. Ungdom med innvandrerbakgrunn og de bosatt i bydelene i ytre øst rapporterte om høyere oppslutning rundt reglene. Jenter rapporterte å følge reglene oftere enn gutter. Et stort flertall hadde tillit til myndighetenes håndtering av pandemien. Derimot hadde færre tillit til at folk flest fulgte smittevernreglene. Ni av ti mente at reglene var passe strenge eller at de kunne vært enda strengere. Tillit til myndigheter og folk flest samt aksept av smittevernreglene var relatert til rapportert oppslutning.

Den høye tilliten til helsemyndighetene indikerer at de nok har kommunisert godt med ungdommer under pandemien. Andre norske studier har vist at det samme er tilfellet for voksne (12). Derimot hadde ungdom lavere tillit til at folk flest fulgte smittevernreglene. Det siste kan ha ført til dårligere egenoppslutning rundt reglene.

I tråd med tidligere forskning rapporterte jenter å følge smittevernreglene mer enn gutter (4, 6). Rapportert oppslutning om reglene var lavest blant de yngste ungdommene. Dette kan henge sammen med at medier og myndigheter har framstilt smitte som et mindre problem i unge aldersgrupper. Det er nytt at ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom i ytre øst rapporterer å følge reglene oftere enn andre. Overhyppigheten av smitte i disse områdene kan være relatert til strukturelle faktorer, som trangboddhet, at flere har jobber med høy smitteeksponering og at det kanskje er tettere kontakt på tvers av generasjoner. Det kan også tenkes at ungdom fra ytre øst var mindre varsomme med smittevern i begynnelsen av pandemien da forekomst av smitte var lav i dette området, og at de endret atferd da smittespredningen ble kraftigere.

Det er verdt å merke seg at de få (9 %) som syntes at smittevernreglene var altfor strenge, i mye mindre grad rapporterte å følge reglene. Kausalsammenhengen er ikke kartlagt, og det kan tenkes at de legitimerer brudd på reglene ved å nedtone viktigheten av dem. Likevel indikerer funnene at aksept for restriksjoner er viktig for at smittevernregler følges.

Studiens fortrinn er at den er befolkningsbasert, med et stort utvalg. Den ble gjennomført på et tidspunkt med strenge restriksjoner og da pandemien definerte livet til ungdommene og deres familier. Det er også begrensninger. Vi brukte selvrapportering, og svarene kan farges av at oppslutning om smittevernreglene er sosialt ønskelig (17). Estimatet for det å følge smittereglene kan derfor være for høyt.

Fordelen med målet er at det ble testet av både ungdom og lærere og at vi spurte ungdom om å rapportere om hvordan de overholdt smittevernreglene i en avgrenset periode på 6–8 uker (fra tidspunktet hvor restriksjonene ble innført til tidspunktet de deltok i studien). Dette kan antas å øke reliabiliteten, sammenlignet med spørsmål hvor lengre tidsintervaller er målt retrospektivt (17). Vi målte grad av oppslutning om reglene og ikke hyppighet av ulike typer atferd. Vi vet derfor ikke hvor ofte ungdom har blitt utsatt for smittefarlige situasjoner. Slik kunnskap ville vært nyttig for å estimere risikoen for at de faktisk kunne bli smittet. Videre kan faktorer vi ikke inkluderte i studien, som bekymring for smitte (6), ha betydning for ungdoms smittevernatferd.

Responsraten er lavere enn ved tilsvarende undersøkelser som Ungdata og Ung i Oslo-undersøkelsene (16). Mange lærere klarte sannsynligvis ikke å gjennomføre undersøkelsen på kort varsel. Situasjonen var også mindre strukturert enn når elevene svarer i klasserommet. Det er en skjev seleksjon i forhold til sosiodemografiske bakgrunnsvariabler. Dette frafallet kan være knyttet til om man følger smittevernreglene, noe som kan påvirke estimatene.

Funnene kan også avspeile tidspunktet for datainnsamlingen. Den ble gjennomført 6–8 uker etter at strenge restriksjoner ble innført. Nyhetsbildet og hverdagslivet var dominert av pandemien. Senere studier vil kunne rapportere andre funn, fordi myndighetene slakker på tiltakene, fordi det kan oppstå tretthet i befolkningen hvis restriksjonene varer over lengre tid, og fordi fokuset på forhøyet risiko for smitte i Oslo øst kan skifte. Framtidige studier vil vise om funn fra Oslo lar seg generalisere til andre deler av landet.

Vi konkluderer med at et klart flertall av ungdommene i Oslo som deltok i undersøkelsen, rapporterte å ha fulgt smittevernreglene i stor grad. De fleste aksepterte at reglene var nødvendige, og de har hatt høy tillit til myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien. Noen vil bli overrasket over at ungdom med innvandrerbakgrunn og de bosatt i ytre Oslo øst i høyere grad enn andre ser ut til å følge reglene. Senere studier bør belyse slike forskjeller og hva de kan skyldes. Mer kunnskap om dette og andre forhold vi belyser, kan bidra til enda mer effektive tiltak for å hindre smittespredning.