Epidemi betegnet opprinnelig en økning i forekomsten av en smittsom sykdom. Nå brukes det om alle typer fenomener som brer seg raskt.
Ordet epidemi er gammelt. Vi finner det allerede i de hippokratiske skriftene (1). På Hippokrates’ tid, omkring 400 år før vår tidsregning, begynte de greske byene å få en størrelse som krevde systematisk omtanke for både søppelkjøring, kloakk og vannforsyning (2). Byene måtte planlegges for å unngå epidemier og for å holde folk friske (2).
Etymologi
Det gammelgreske adjektivet epidemios betyr rett og slett ‘som er blant folk’ (3). Det tilhørende substantivet epidemia er opphavet til vårt epidemi (3). Forstavelsen epi- kan bety ‘på’ eller ‘over’ (4), mens demos betyr ‘folk’, slik at grunnbetydningen av epidemi er ‘over folket’ (4) eller ‘utbredt over et folk’ (5). I medisinen er det mange ord med forstavelsen epi-, for eksempel epiderm, epigastriet og epitel. Demos kjenner vi igjen i demokrati og demografi (3).
Utvikling
Ordet epidemi har gjennom tiden utviklet seg i flere retninger. For det første er det uklart hvor mange flere sykdomstilfeller som må til for at noe kan betegnes som en epidemi (6, 7). Betydningen er relativ og avhenger av både tid, sted og befolkning (8). For eksempel ville man ikke si at det er en epidemi av tyfoidfeber i en by i India hvis man fant ti tilfeller i løpet av en måned. Det samme antallet i Oslo ville imidlertid oppfattes som et alvorlig epidemisk sykdomsutbrudd (8). Antakelig er det likevel mer hensiktsmessig å kalle det for et utbrudd av sykdom når det dreier seg om en situasjon som bare forekommer lokalt eller blant avgrensede befolkninger (9).
Den andre utviklingen av ordet epidemi er at det i dag ikke lenger bare brukes om smittsomme sykdommer, slik det var vanlig tidligere (7). Alle tilstander som varierer i forekomst, vil kunne komme inn under denne termen. I tiårene etter den andre verdenskrigen begynte man å snakke om lungekreftepidemi og epidemi av hjerte- og karsykdommer (9). På samme måte snakker man nå om for eksempel fedmeepidemi og epidemi av fødselsangst.
Ordet epidemi er dessuten kommet i bruk også i overført betydning om alle typer fenomener som brer seg hurtig (5, 10). Det kan gjelde forhold som har med helse å gjøre, som epidemi av ensomhet eller epidemi av e-sigarettbruk. Men det kan også dreie seg om helt andre ting. Nylig leste jeg på nettet om at forskere fryktet en barkbilleepidemi og at svenske sykehus var rammet av en epidemi av harddiskhavarier. I en dansk ordbok står det at denne overførte bruken begrenses til skadelige eller uheldige fenomener (10), men det er antakelig for strengt. Epidemi kan trolig også brukes i mer nøytrale sammenhenger, slik et eksempel i en norsk ordbok tyder på: «likesom jitterbugen i 1940-årene ble breakdansen en epidemi» (5).
Endemi og pandemi
Ordet epidemi har to nærstående slektninger. Endemi er sykdom som (til stadighet) opptrer i et bestemt område (11). Slike endemiske sykdommer, som malaria, kan imidlertid også bli epidemiske og spre seg til nye områder (12).
Når en epidemi brer seg ut på verdensbasis, kalles det ofte for en pandemi, slik vi erfarte med koronaviruset (9). Ifølge Store medisinske leksikon er heller ikke denne termen entydig definert, men Verdens helseorganisasjon benytter det om en verdensomspennende spredning av en ny sykdom (13). Også her er opphavet gresk. Forleddet pan- betyr ‘all, altomfattende’ eller ‘hel’. Det vil si at pandemi kan forklares som ‘overalt blant folk’ (14). Det finnes mange eksempler med forstavelsen pan- i medisinen, for eksempel pancytopeni, panencefalitt og pankarditt.
