I språkspalten 23.11 tar professorene Stian Lydersen og Eirik Skogvoll til orde for klar norsk tale: Innen statistikkfaget bør begrepet krysstabell brukes istedenfor det engelskinspirerte kontingenstabell (1).
I artikkelen viser de til to norske lærebøker som bruker begrepet kontingenstabell. For min del er det en stor ære å bli framstilt i tospann med statistikkfagets pionerforfatter Arnljot Høyland. Selv om han dessverre døde for mange år siden, lever hans åndsverk videre i beste velgående. I denne førjulstid er det naturlig å minne om hans samarbeid med Prøysen, der Høyland tonesatte Julekveldsvisa. At han eventuelt brukte et uhensiktsmessig statstikkbegrep da han skrev sin lærebok i 1972 får vi heller tilgi.
Jeg mener Lydersen og Skogvoll har et godt poeng når de påpeker viktigheten av norsk språk og klar tale. Det er viktig både for studentene som leser en lærebok, og det er viktig for alle som formidler forskningsresultater. Dette har jeg forsøkt så godt som mulig i min lærebok. Lydersen og Skogvoll må imidlertid ha lest litt for raskt gjennom boka. Det burde fremgå ganske tydelig i kapitlet med overskrift “Analyse av kategoriske krysstabeller”: Jeg foretrekker ordet krysstabell, selv om jeg også nevner begrepet kontingenstabell for å gjøre leseren oppmerksom på dette.
Ellers er jeg veldig glad for at boken brukes innen mange ulike fagområder, og at den har fått ros for godt språk. Blant annet i Stian Lydersens hyggelige bokomtale i Tidsskriftet: «Velskrevet innføring i statistikk» (2).
Litteratur:
1. Lydersen S, Skogvoll E. Krysstabell - ikke kontingenstabell. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.20.0740
2. Lydersen S. Velskrevet innføring i statistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.18.0723