Takk for kommentar fra Tor-Erik Widerøe til vår kronikk [1]. Som Widerøe skriver, er det vanskelig å utelukke forvekslingsfaktorer og bias i observasjonsstudier. Heldigvis er det også gjort en rekke studier med eksperimentelt design, og disse støtter funnene vi oppsummerte. Randomiserte kontrollerte studier vil sjelden ha like lang oppfølgingstid som en del av observasjonsstudiene, men ved å måle såkalte intermediatorer/risikofaktorer som igjen kan forårsake sykdom, kan dette supplere observasjonsstudiene. Eksempel på slike er glykosylert hemoglobin (HbA1c), blodtrykk og LDL-kolesterol. En systematisk oversiktsartikkel fra 2018 over randomisert kontrollerte studier [2], viste at det var gjort 66 randomisert kontrollerte studier som så på ulike matvaregrupper på slike faktorer. Disse inkluderte LDL-, HDL- og total-kolesterol, triglysider, fastende glukose, HbA1c, og insulinresistensmålet HOMA-IR, systolisk og diastolisk blodtrykk og C-reaktivt protein. Både for mange av disse faktorene enkeltvis og når en summerte disse sammen, kom kjøtt og sukret drikke verst ut av alle matvaregruppene mens nøtter, belgvekster og fullkorn kom best ut. 

Nylig ble det også publisert en liten randomisert kontrollert studie som så på effekten av å bytte kjøttprodukter ut med plantebaserte alternativer til kjøtt (SWAP-MEAT-studien) [3]. Studien var en overkrysningsstudie med 2x8 ukers oppfølging. Studien konkluderte med at plantebaserte alternativer bedret flere kardiovaskulære risikofaktorer inkludert markøren trimetylamin-N-oksid. Noe parallelt er det også gjort et kostbytte-eksperiment over 2+2 uker mellom et plantedominert sør-afrikansk kosthold og et animalsk dominert vestlig kosthold [4]. Også denne konkluderte med at det animalsk-dominerte kostholdet resulterte i begynnende endringer som er forbundet med tykktarmskreft. I tillegg er det gjort en rekke dyrestudier som viser biologiske mekanismer blant annet med dyreforsøk. Dette har World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research tatt hensyn til når de vurderer evidensgraden mellom for eksempel rødt og bearbeidet kjøtt og tykktarmskreft som sterk [5]. Det er derfor grunn til å kunne formidle informasjon om risiko – ikke bare om tobakk og alkohol, men også om kostholdsmønstre.

Litteratur: 
1. Fadnes LT, Arnesen EK, and Aune D. Should we reduce consumption of red meat? Tidsskr Nor Laegeforen, 2020; 140(10).
2. Schwingshackl L., et al., Food groups and intermediate disease markers: a systematic review and network meta-analysis of randomized trials. American Journal of Clinical Nutrition, 2018. 108(3): p. 576-586.
3. Crimarco A et al. A randomized crossover trial on the effect of plant-based compared with animal-based meat on trimethylamine-N-oxide and cardiovascular disease risk factors in generally healthy adults: Study With Appetizing Plantfood-Meat Eating Alternative Trial (SWAP-MEAT). Am J Clin Nutr, 2020.
4. O’Keefe SJ et al. Fat, fibre and cancer risk in African Americans and rural Africans. Nat Commun, 2015. 6: p. 6342.
5. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR), Meat, fish and dairy products and the risk of cancer. 2018, WCRF/AICR.