E-post: lars.fadnes@cih.uib.no
Lars T. Fadnes er ph.d., lege, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og forskningsgruppeleder ved Haukeland universitetssjukehus. Han har også verv i Nasjonalt råd for ernæring.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Erik Kristoffer Arnesen har master i samfunnsernæring og er ph.d.-kandidat ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har også verv i Nasjonalt råd for ernæring.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Dagfinn Aune er ph.d., ernæringsfysiolog og forsker ved Department of Epidemiology and Biostatistics, Imperial College London og førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
I Tidsskriftet nr. 10, 2020 har Lars T. Fadnes, Erik K. Arnesen og Dagfinn Aune skrevet kronikken «Bør vi spise mindre kjøtt?» (1). De imøtegår bruk av «Nutritional Recommendations guideline development process» (NutriRECS) (2) som ut fra fem utvalgte, systematiske oversiktsartikler rangeres sammenhengen mellom bevis og anbefalinger for bruk av rødt og bearbeidet kjøtt mot livsstilsrelaterte sykdommer og død. Ved å rangere sikkerheten i bevis for hvert utfall, er funnene ikke sterke nok for å anbefale moderasjon av kjøttforbruket. De fant imidlertid signifikant sammenheng mellom stort kjøttforbruk og alle typer livsstilssykdommer, men dette ble oppveiet av uønskede effekter på livskvalitet, matvaner, preferanser og motviljen til forandringer (2). Ved å endre på metodebruk finner Fadnes og medarbeidere at evidensgrunnlaget er godt nok for å anbefale redusert bruk av kjøtt og i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer. Forskjellene blir derfor ikke store.
Hva er årsaken til denne usikkerheten? Det er vanskelig, kanskje umulig, å gjennomføre troverdige studier på effektene av ulikt inntak av makronæringsstoffer når studiepopulasjonen inkluderer et bredt spekter av livsstilsfaktorer. Observasjonsstudier kan heller ikke si hva som er årsak og virkning - om fisk i kosten gjør oss friske, eller om det bare er slik at friske folk spiser mer fisk. De fleste undersøkelser er gjort i USA og Europa og viser stort sett det samme, mens metaanalyser fra asiatiske land med andre kulturer viser en motsatt sammenheng (3).
Det foreligger kompliserte assosiasjoner mellom spiseatferd, kultur og andre atferdsmessige faktorer som påvirker helsen (4). Alle tilgjengelige kohorter har gitt forvirrende ernæringsmessige assosiasjoner. Vi vet for eksempel ikke i dag om isokaloriske kostregimer gir ulik overlevelse. Dette forskningsfeltet krever en radikal reform. For de fleste matvaregrupper er det høye nivåer av menneskelig statistisk heterogenitet.
Kjøtt vil være en naturlig og nødvendig del av kosten og i tråd med våre evolusjonære røtter, men høyt inntak er relatert til overspising bør derfor reduseres i henhold til nasjonale og internasjonale anbefalinger. Dagens forskning på makronæringsstoffer er ikke god nok for sikre anbefalinger.
Litteratur:
1. Fadnes LT, Arnesen EK, Aune D. Bør vi spise mindre kjøtt? Tidsskr Nor Legeforen 2020; 10: 990-992
2. Zeraatkar D, Han MA, Guyatt GH et al. Red and processed meat consumption and risk for all-cause mortality and cardiometabolic outcomes: A systematic review and meta-analysis of cohort studies. Ann Intern Med 2019; 171: 703–10.
3. Lee JE, McLerran DF, Rolland B et al. Meat intake and cause-specific mortality: a pooled analysis of Asian prospective cohort studies. Am J Clin Nutr 2013; 98: 1032–
4. Ioannidis JPA, The Challenge of Reforming Nutritional Epidemiologic Research. JAMA 2018; 320: 969-970
Takk for kommentar fra Tor-Erik Widerøe til vår kronikk [1]. Som Widerøe skriver, er det vanskelig å utelukke forvekslingsfaktorer og bias i observasjonsstudier. Heldigvis er det også gjort en rekke studier med eksperimentelt design, og disse støtter funnene vi oppsummerte. Randomiserte kontrollerte studier vil sjelden ha like lang oppfølgingstid som en del av observasjonsstudiene, men ved å måle såkalte intermediatorer/risikofaktorer som igjen kan forårsake sykdom, kan dette supplere observasjonsstudiene. Eksempel på slike er glykosylert hemoglobin (HbA1c), blodtrykk og LDL-kolesterol. En systematisk oversiktsartikkel fra 2018 over randomisert kontrollerte studier [2], viste at det var gjort 66 randomisert kontrollerte studier som så på ulike matvaregrupper på slike faktorer. Disse inkluderte LDL-, HDL- og total-kolesterol, triglysider, fastende glukose, HbA1c, og insulinresistensmålet HOMA-IR, systolisk og diastolisk blodtrykk og C-reaktivt protein. Både for mange av disse faktorene enkeltvis og når en summerte disse sammen, kom kjøtt og sukret drikke verst ut av alle matvaregruppene mens nøtter, belgvekster og fullkorn kom best ut.
Nylig ble det også publisert en liten randomisert kontrollert studie som så på effekten av å bytte kjøttprodukter ut med plantebaserte alternativer til kjøtt (SWAP-MEAT-studien) [3]. Studien var en overkrysningsstudie med 2x8 ukers oppfølging. Studien konkluderte med at plantebaserte alternativer bedret flere kardiovaskulære risikofaktorer inkludert markøren trimetylamin-N-oksid. Noe parallelt er det også gjort et kostbytte-eksperiment over 2+2 uker mellom et plantedominert sør-afrikansk kosthold og et animalsk dominert vestlig kosthold [4]. Også denne konkluderte med at det animalsk-dominerte kostholdet resulterte i begynnende endringer som er forbundet med tykktarmskreft. I tillegg er det gjort en rekke dyrestudier som viser biologiske mekanismer blant annet med dyreforsøk. Dette har World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research tatt hensyn til når de vurderer evidensgraden mellom for eksempel rødt og bearbeidet kjøtt og tykktarmskreft som sterk [5]. Det er derfor grunn til å kunne formidle informasjon om risiko – ikke bare om tobakk og alkohol, men også om kostholdsmønstre.
Litteratur:
1. Fadnes LT, Arnesen EK, and Aune D. Should we reduce consumption of red meat? Tidsskr Nor Laegeforen, 2020; 140(10).
2. Schwingshackl L., et al., Food groups and intermediate disease markers: a systematic review and network meta-analysis of randomized trials. American Journal of Clinical Nutrition, 2018. 108(3): p. 576-586.
3. Crimarco A et al. A randomized crossover trial on the effect of plant-based compared with animal-based meat on trimethylamine-N-oxide and cardiovascular disease risk factors in generally healthy adults: Study With Appetizing Plantfood-Meat Eating Alternative Trial (SWAP-MEAT). Am J Clin Nutr, 2020.
4. O’Keefe SJ et al. Fat, fibre and cancer risk in African Americans and rural Africans. Nat Commun, 2015. 6: p. 6342.
5. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR), Meat, fish and dairy products and the risk of cancer. 2018, WCRF/AICR.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer