I Tidsskriftet nr. 10, 2020 har Lars T. Fadnes, Erik K. Arnesen og Dagfinn Aune skrevet kronikken «Bør vi spise mindre kjøtt?» (1). De imøtegår bruk av «Nutritional Recommendations guideline development process» (NutriRECS) (2) som ut fra fem utvalgte, systematiske oversiktsartikler rangeres sammenhengen mellom bevis og anbefalinger for bruk av rødt og bearbeidet kjøtt mot livsstilsrelaterte sykdommer og død. Ved å rangere sikkerheten i bevis for hvert utfall, er funnene ikke sterke nok for å anbefale moderasjon av kjøttforbruket. De fant imidlertid signifikant sammenheng mellom stort kjøttforbruk og alle typer livsstilssykdommer, men dette ble oppveiet av uønskede effekter på livskvalitet, matvaner, preferanser og motviljen til forandringer (2). Ved å endre på metodebruk finner Fadnes og medarbeidere at evidensgrunnlaget er godt nok for å anbefale redusert bruk av kjøtt og i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer. Forskjellene blir derfor ikke store.

Hva er årsaken til denne usikkerheten? Det er vanskelig, kanskje umulig, å gjennomføre troverdige studier på effektene av ulikt inntak av makronæringsstoffer når studiepopulasjonen inkluderer et bredt spekter av livsstilsfaktorer. Observasjonsstudier kan heller ikke si hva som er årsak og virkning - om fisk i kosten gjør oss friske, eller om det bare er slik at friske folk spiser mer fisk. De fleste undersøkelser er gjort i USA og Europa og viser stort sett det samme, mens metaanalyser fra asiatiske land med andre kulturer viser en motsatt sammenheng (3).

Det foreligger kompliserte assosiasjoner mellom spiseatferd, kultur og andre atferdsmessige faktorer som påvirker helsen (4). Alle tilgjengelige kohorter har gitt forvirrende ernæringsmessige assosiasjoner. Vi vet for eksempel ikke i dag om isokaloriske kostregimer gir ulik overlevelse. Dette forskningsfeltet krever en radikal reform. For de fleste matvaregrupper er det høye nivåer av menneskelig statistisk heterogenitet.

Kjøtt vil være en naturlig og nødvendig del av kosten og i tråd med våre evolusjonære røtter, men høyt inntak er relatert til overspising bør derfor reduseres i henhold til nasjonale og internasjonale anbefalinger. Dagens forskning på makronæringsstoffer er ikke god nok for sikre anbefalinger.

Litteratur:

1. Fadnes LT, Arnesen EK, Aune D. Bør vi spise mindre kjøtt? Tidsskr Nor Legeforen 2020; 10: 990-992
2. Zeraatkar D, Han MA, Guyatt GH et al. Red and processed meat consumption and risk for all-cause mortality and cardiometabolic outcomes: A systematic review and meta-analysis of cohort studies. Ann Intern Med 2019; 171: 703–10.
3. Lee JE, McLerran DF, Rolland B et al. Meat intake and cause-specific mortality: a pooled analysis of Asian prospective cohort studies. Am J Clin Nutr 2013; 98: 1032–
4. Ioannidis JPA, The Challenge of Reforming Nutritional Epidemiologic Research. JAMA 2018; 320: 969-970